I høstnummeret av Oppstrøms prøvde jeg å finne ut hva laksen spiser i havet i håp om å kunne spisse mine fluebokser. I prossessen kom det frem en mørk bakside. Hva om laksens matfat har endret seg så mye at fisken ikke kommer tilbake til elvene?
En mandag formiddag lå det en bok i postkassa mi. Tidlig i august hadde jeg forhåndskjøpt boken til Kjetil Østli og Simen Sætre, «Den nye fisken». August var plutselig blitt til oktober, og der var den. Jeg slukte den rått. Greide ikke legge den fra meg. Jeg ble liggende søvnløs om nettene, og innholdet duret rundt som en løvblåser i topplokket. Jeg har god oversikt på villfisk, norske fjorder og oppdrettsnæringen, men detaljene som kom frem i denne boken minner om en krimroman fra 50-tallet. Det er som om å lese om tobakksindustrien på sitt verste. Problemet er bare at handlingen foregår i dag.
Så tilbake til start. Laksen og hva den spiser i havet. For at postsmolten selv ikke skal være nederst på næringskjeden...
DENNA ARTIKELN ÄR GRATIS, MEN FÖR ATT LÄSA DEN MÅSTE DU LOGGA IN
Vill du också läsa artiklar som kräver prenumeration kan du gå hit för att se de olika alternativen
Genom att använda 1-stegsregistrering eller genom att skapa ett konto samtycker du till Oppstrøms AS sekretesspolicy.
