En ode til menn i vadere

Vadere er ikke haut couture, men skjønnhet er som kjent i øynene til den som ser.

Jeg har siden første gang jeg så en, syntes at menn i vadere havner i en egen kategori av kjekkhet. Ølmage, stankelbein, høy eller lav. Så fort det går i vadere, må jeg se to ganger.

Etter å ha blitt bedre kjent med vademenn, har jeg jo innsett hva slags selvmotsigende syn det egentlig er. Det er lite som er tiltrekkende med disse vaderne på nært holdt.  Lysskye lår i sure isolasjonsfleecebukser med hengeræv. Føttenes fremtreden ut av neoprensokkene som snurper nærværende neser og munner sammen. Likevel må jeg se to ganger når jeg ser en.

[letsinfoup]

Hendene til menn i vadere. Knudrete hender som med butte fingre varsomt plukker pittesmå kroker trukket i fjær, glitter og flash ut av sirlig kategoriserte esker fra brystlomma. Med kirurgisk presisjon og delikat håndlag tres krokøyene med hårtynne fortommer. De festes med mekaniske håndbevegelser i kalkulerte knuter. Flua prepareres og danderes med dillete remedier som enten dangler fra kjeder og punger, eller dorges opp fra tasker på både rygg og mage.

Armene til menn i vadere. Mekanisk og dansende spenner de vevre stenger så linene er penne...

DENNA ARTIKELN ÄR GRATIS, MEN FÖR ATT LÄSA DEN MÅSTE DU LOGGA IN

Vill du också läsa artiklar som kräver prenumeration kan du gå hit för att se de olika alternativen

Genom att använda 1-stegsregistrering eller genom att skapa ett konto samtycker du till Oppstrøms AS sekretesspolicy.