Å være førstereis til Kola er som regel synonymt med store forventninger. Men kan selv verdens beste elver svikte fullstendig?
«Ørretparadiset der det alltid klekker, til og med i snøstorm og i minusgrader». - Ja, det er det man får høre før man reiser. Når man sitter og grugleder seg litt i noen måneder før avreise, forteller Emil Westrin. Den svenske fluefiskeren og fotografen skulle til Kola for første gang i år. Det ble noe helt annet enn det han hadde tenkt seg. Saken fortsetter under bildet. [caption id="attachment_2615" align="alignnone" width="1024"]
Når man befinner seg i en russisk utendørs-sauna, finner man andre gjøremål. // Foto: Tom Tuskin[/caption]Helt perfekte forhold - eller?
- Vi landet med helikopteret rett ved East Litza i midten av juli. Det var lett regn, 12 plussgrader og knapt noe vind. «Helt optimalt», med andre ord, forteller Westrin. Da det han omtaler som en «russisk minibuss med rotorblader» forsvant over tundralandskapet, var det en meget positiv gjeng som stod igjen. - Dette var jo den tiden på året der alt vanligvis sprutklekker. Vårfluegrøt langs elvekanten. Møll og døgnfluer i alle tenkbare varianter, er det man visualiserer seg, sier Westrin. Realiteten skulle vise seg å bli en helt annen. - Det var ikk...Den här artikeln är gratis, men för att läsa den måste du logga in
Vill du också läsa artiklar som kräver prenumeration kan du gå hit för att se de olika alternativen
Genom att använda 1-stegsregistrering eller genom att skapa ett konto samtycker du till Oppstrøms AS sekretesspolicy.
