Etter det som alltid blir en litt hektisk innspurt preget av små redaksjonelle nevroser og høy temperatur har vi nå levert fra oss printfilen. Snart ligger det knakende godt fluefiskestoff i postkassene til abonnentene våre.
Oppstrøms #13 er i trykken og snart på vei, og nye 165 sider med nordisk fluefiske er samlet mellom to permer.
Vi har brukt vinteren og våren på å hente inn historier, stemmer og bilder som vi mener fortjener plass i det vi håper er årets viktigste magasin for folk som fisker med flue.
Selv mener vi at det er noe av det beste vi har laget. Og tegner du abonnement før søndag kveld får du blekka i postkassen!
Her er noen små smakebiter på det som venter:
«Den lille, gavmilde elva»
Lars Lenth har gitt seg i kast med den mest kjente skrivende fluefiskeren av dem alle: Ernest Hemingway. Lenth har skrevet en nytolkning av en av Hemingways mest kjente noveller og fiskehistorier.
Det er også en slags retur til Lenths første bok; Den samme elva. Vi skal ikke røpe mer.
Jeg trakk inn flua for å se om det var noe galt, men alt virket i skjønneste orden. Var det bare dårlig timing? Jeg blåste på flua for å fluffe til CdC-en i vingene. Så gjorde jeg et nytt kast. Flua landet helt inntil busken en meter ovenfor fisken og fløt perfekt rett over den. Ingen reaksjon.
Lars Lenth
Vill du läsa detta i pappersutgåvan? Bli abonnent här.
Kan man fange ørret når vanntemperaturen bikker 20 grader?
Jan Erik Thrane kan veldig mye enn de fleste om ferskvannsøkosystemer. Og heldigvis for oss omsettes kunnskapen i konkrete og nyttige tips for en helt vanlig fluefisker.
Denne gangen utforsker han hordan temperatur og temperaturendringer kan påvirke ørretfisket. Og om en virkelighet vi alle må venne oss til framover.
Hva ørreten gjør i situasjoner som ovenfor, der det ikke vaker selv om vannet er dekket med mat, er for meg et mysterium. Siger den rundt på dypet og tenker over livet?
Jan-Erik Thrane
Vill du läsa detta i pappersutgåvan? Bli abonnent här.
Om tørrfluer og tvil i Gacka
Victor Boy Lindholm reiste til Kroatia for å fiske etter vakende ørret, og skriver lavmælt og nydelig fortelling om tørfluer, mannsroller og stillhet. Og om hvorfor det ikke alltid er resultatet som betyr mest.
Jeg vakler mellom stolthed og fordom og genudsætter den kunstigt fremavlede fisk i, hvad der på alle måder er et paradisisk sted.
Victor Boy Lindholm
Vill du läsa detta i pappersutgåvan? Bli abonnent här.
Den ordentlige gullalderen?
I 1988 havnet Arthur Søyland i en alvorlig ulykke. Hjemme i keramikk-atelieret frøys vannet, og Arthur bestemte seg. Hvorfor ikke bruke noe av forsikringspengene på en tur til et sted onkel Oskar hadde fortalt om: New Zealand.
Turen ble starten på et livslangt kjærlighetsforhold til landet på den andre siden av jordkloden.
I sitt intervju med det som kanskje er en av fluefiske-Norges virkelige New Zealand-pionerer, skriver Jostein Henriksen over fiskekameratskap, det forjettede ørretland og tiden som aldri kommer tilbake.
– Jeg satt og spiste matpakka mi ved en av de mest kjente elvene, og så kom en amerikansk fiskeforfatter. Han hadde gått en mil oppover og ikke sett et menneske. «This is the best trout river in the world, and we’re alone,» sa han. Det har jeg tenkt mye på.
Arthur Søyland
Vill du läsa detta i pappersutgåvan? Bli abonnent här.
Om fluefiske og evigheten
Torbjørn Ekelund skriver ting som er så gode at det strengt tatt burde stå på trykk i mer respekterte publikasjoner enn vårt eget. Vagant. Vinduet. The New Yorker. Men det gjør han ikke. Han skriver for oss, og i nummer 13 har han skrevet om fluefiske og … tiden, tror vi. Evigheten kanskje.
Uansett, en av Norges aller beste sakprosaskribenter, i lille Oppstrøms. Det er litt fett.
Alt flyter, alt er i konstant forandring, alt vil før eller siden bli til noe det har vært før. Hvis det er sånn ting henger sammen, så skulle det bety at man ender opp omtrent der man begynte, og fluefisket vil bare være en mellomstasjon på veien fra fødsel til død.
Torbjørn Ekelund
Vill du läsa detta i pappersutgåvan? Bli abonnent här.
Farsrolle vs fisketid
Anders Meland skriver om å være far og fisker, om hva man må gi opp – og hva man får igjen.
Det var ikke ungene som ville på tur da de var små, det var fluefiskeren i meg. Og hadde det ikke vært for den tidvis insisterende stemmen, hadde nok ikke mine barn fått oppleve fjellet på samme måte som de nå har gjort.
Anders Meland
Vill du läsa detta i pappersutgåvan? Bli abonnent här.
Stokkegutten som slo rot i indre Troms
Den tidligere skarpskytteren og patruljeføreren i Forsvaret, har fått et litt roligere liv militært liv som kursholder, og er nå fast inventar ved Barduelva. Både som fluefisker og menneske.
Vi har intervjuet ham om hvordan det er å være søring på Setermoen, om elveforvaltning i et lokalsamfunn som ikke skjønner verdien av det som renner gjennom bygda og hvorfor han nekter å gi slipp på fiskevesten.
Elva er jo regulert og når avtalene med kraftselskapet ble gjort en gang i tida, kan umulig kommunen ha fulgt med i timen. Det må ha vært tidenes dårligste deal. En fullstendig ukritisk regulering av vannføringen har nesten tatt knekken på elva. De som har fisket her i tiårene som har vært vet godt hva jeg snakker om.
Stian René Karlson
Vill du läsa detta i pappersutgåvan? Bli abonnent här.
Røye er mer enn røye
For en tysker som har bosatt seg i nordlige deler av Sverige, er det åpenbart at det ligger en slags usunn fascinasjon til grunn.
Peter Corzilius leverer dyp filosofi og lett røyehumor med rot det som stort sett er bomturer – fra telt, tundra og tankenes irrganger.
Ibland vill jag bara anta att rödingen har en personlighet – både för att det hjälper mig att lura den, men också för att jag inte vill definiera mig själv som en hormonstyrd galning som springer upp till fjällen på grund av en liten partikel i hjärnan.
Peter Corzilius
Vill du läsa detta i pappersutgåvan? Bli abonnent här.
Ble du sånn sugen på å motta #13 i postkassa nå? Alt ordner seg så lenge du tegner abonnementet «PRINT & OPSTRMS+» här før søndag 25. mai kl. 23:00.
