Situasjonen for villaksen har ikke blitt bedre, til tross for flere tiltak. Fortsatt er rømt oppdrettslaks og lakselus de største truslene. Spesielt ille er situasjonen i Vest- og Midt-Norge.
Tidligere i dag slapp Vitenskapelig råd for villaksforvaltning sin årlige statusrapport for norsk villaks, og det var lite oppløftende lesing. Bare én av fem villaksbestander er i god tilstand i henhold til kvalitetsnormen for villaks. En tredel av alle bestander av bestandene er i dårlig eller svært dårlig tilstand. Aller verst er situasjonen i Midt-Norge og Vest-Norge, og en viktig årsak er negative effekter av lakseoppdrett. Lusepresset har vært særlig høyt i de delene av Vestlandet som har mest lakseoppdrett, noe som forverret tilstanden i mange bestander i Sognefjorden og Sunnmørsfjordene.
I Sør-Norge har laksebestandene økt på grunn av omfattende kalkingstiltak og reetablering av laksebestander i vassdrag som var rammet av sur nedbør. I Nord-Norge, der det er færre påvirkninger, har innsiget vært relativt stabilt, med unntak av i Tanavassdraget. I 2020 var innsiget til Tanavassdraget på det laveste nivå som noen gang er registrert. Overbeskatning er den eneste kjente påvirkningen i vassdraget, og i 2021 ble fisket stengt.
Fiskere betaler prisen
Rapporten gjentar at innsiget er halvert siden 80-talllet, men til tross for at færre laks kommer tilbake fra havet, er det likevel flere laks som gyter i elvene. Dette henger sammen med at fisket har blitt betydelig innskrenket både i sjø og elver. Den årlige fangsten i sjø og elver er nå omtrent en tredjedel av det den var for 40 år siden.
«Det er på mange måter fiskerne i sjø og elver som betaler prisen for at vi ikke klarer å redusere de menneskeskapte påvirkningene på villaksen», sier rådets leder Torbjørn Forseth i en pressemelding.
Trusler hverken reduseres eller stabiliseres
Til tross for Naturmangfoldloven og normens mål om å bedre tilstanden var det ingen bedring i
tilstand fra perioden 2010-2014 til 2015-2019, og det var ingen endring i hva som var de største
negative påvirkningene. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett topper fremdeles lista. Rapporten understeker at det ikke gjennomføres tilstrekkelige tiltak til hverken å stabilisere eller redusere disse truslene.
Lav overlevelse i havet
Rapporten holder også fram at laksen har en lav overlevelse i sjøen de siste 20-25 årene. Tall fra Drammenselva og Imsa viser at det var en spesielt lav overlevelse midt på 2000-tallet. Overlevelsen har bedret seg noe for smolt som gikk ut fra Imsa etter 2008, men overlevelsen er fortsatt lav. I de beste årene på 1980-tallet var overlevelsen for laksen fra Imsa opp i 17 % fra de gikk ut som smolt til de kom tilbake til elva året etter. For smolt som gikk ut fra Imsa i 2009-2019 har overlevelsen bare vært 1-4 %.
Langs norskekysten er det nå startet overvåking i flere elver slik ar kunnskapsgrunnlaget rundt overlevelse i sjøen blir bedre.
Rapporten holder fram at vannkraftregulering og andre fysiske inngrep fremdeles reduserer laksebestandene, og understreker at tiltak kan gjøres for å bedre forholdene. Den holder også fram pukkellaks og klimaendringer som nye trusler, og sier disse forsterker behovet for å håndtere andre trusler og å sikre bestandenes evne til å tilpasse seg endringene.
Hele rapporten fra vitenskapsrådet kan leses här.
Oppstrøms bygger verksamheten på att ha en del material bakom betalväggen, och det handlar främst om artiklar som är tidskrävande att skapa. All journalistik, inklusive fallet du just läst, kräver fortfarande resurser. Och utan hjälp av våra läsare är det vi gör helt enkelt inte hållbart.
Vill du stödja vårt arbete kan du antingen köpa det abonnemanget som passar dig här eller vippsa oss en valfritt belopp. Alla bidrag över 1000,- belönas med att vi skickar dig en gåva i posten.
Hitta oss/använd Vipps-nummer #718176 i appen (eller bruk Bruk QR-koden her).
