Det er ikke lett å skape forståelse for en tidagers tørrfluetur blandt skrikende unger, skeptiske bedre halvdeler og kravstore kunder.
Det melder Rollef Krabberød (jepp, fortsatt fluefiskemiljøets desidert mest særegne navn som ikke er tull) da vi prater med ham om det som har blitt en slags tradisjon her på Oppstrøms.
– På tross av kraftig nordavind fra alle kanter, så klarte vi altså i år også å få gjennomført tradisjonsturen – årets høydepunkt – KP Tour. Teit navn, men sånn har det bare blitt, sier Krabberød.
Artikeln fortsätter under bilden.
Fjell av forventninger og svensk øl
Han omtaler seg selv og sine kamerater som en gjeng som fremdeles er milevis unna rutinenivået som gjør at de klarer å legge kameraet fra seg hjemme.
– Muligheten for å gjenoppleve fiskeøyeblikk er fremdeles viktig for oss. Eksponeringsbehovet vårt er heller ikke tilfredsstilt nok, så vi må legge ut en snutt fra i år også, forteller Krabberød.
Snutten er denne gang riktignok delt i to, og første del har fått tittelen: «Kilosbart, Rass Taff og Dårlig Haill». En tittel som burde si en hel del for de fleste fluefiskere.
– Gjennom vinteren hadde vi bygget opp et fjell av forventninger – og Norrlands Guld. Vi hadde klekket ut kløktige strategier for hvordan vi skulle overgå fjoråret. Også i år skulle Ole vise seg som den mest utspekulterte av oss.
Første møte med arktisk trolldom
De som leste om KP-Tour 2016 husker kanskje trojansk hest-strategien, som altså ikke fungerte i praksis.
– På vårparten hadde vi en «strategisamling» på favorittpuben vår. Nemlig «Olsen på Bryn» (i Oslo), som med sin knallgule fasade fremstår som en vannhullsutgave av den klassiske ørretfluen. Etter «et par» øl kom jeg inn på et tema som han fikk introdusert av en garvet kveitefisker på Senja sommeren før: Haill, forteller Krabberød.
Artikeln fortsätter under bilden.
Mens «Øksa» stilte seg litt skeptisk, lot Ole seg inspirere. Han klekket raskt ut en plan: «Prosjekt Kilosbart», og argumenterte for at en skikkelig bart på årets tur bør medføre godt haill som igjen bør føre til stor fisk.
– Vi innså at to sørlendinger og en østlending – samlet omtalt som «(noen jævla) søringa» av kveitefiskeren – ikke akkurat representerer noen spisskompetanse innen haill-teori. På tross av dette fikk vi følelsen av at Ole var inne på noe. Vi skulle tross alt befinne oss et godt stykke nordover i landet, hvor både bart og haill fremstår som en viktig del av kulturen, fortsetter Krabberød.
Vanskelig start
Den første dagen var kilen, men de, nærmere bestemt Ole, fikk et par pene fisk rundt halvkiloen.
– Redningen ble en den nyoppfunnede fluen «Rass Taff», løselig oppkalt etter country-artisten Russ Taff, som førte noen dypt seriøse barter på 80-tallet og som fikk hyppig avspilling på kjørteturen vår nordover. Selv om de to fiskene var en fin start, så fikk vi en uggen følelse av at barten til Ole ikke var riktig kalibrert.
Og riktignok; dagene som fulgte skulle være preget av meget dårlig haill. De fikk seg en grundig reality check, og landet ikke så mye som en ørekyte på tre dager.
Artikeln fortsätter under bilden.
– På tredje dagen uten fisk var vi drittlei og dro tidlig tilbake på hytta. Øksa og Rollef satt seg i hver sin krok og vekslet ikke ett ord. Samtidig så Ole sitt snitt til å få litt alenetid og dro bort til sentrum. Sentrum består av ett samvirkelag og én kafé, og begge fungerer som hang-outs for de lokale – et ikke ukjent fenomen for de fleste fluefiskere skulle vi tro.
«Oppdagelsesferd» med avkastning
De som satt på hytten og furtet så ikke noe til Ole før langt etter midtnatt. Øksa resonerte seg frem til at Ole må ha fått en god tone med de lokale.
– At han minnet om en ung Tom Selleck var sikkert populært, men akkurat hva han gjorde der borte i sentrumstraktene ga Ole aldri noe godt svar på. Fisket tok seg betraktelig opp etter denne oppdagelsesferden. For to av oss ihvertfall. Mulig haill-kontoen kun var 2/3-dels full, men det er ren spekulasjon – dette er haill-teori som blir for avansert for oss søringer, avslutter Krabberød.
Se del 1 av årets KP Tour under!
