Det er ikke alltid like lett å bare hengi seg til hverdagen etter godt fiske nordpå, og desperate vestlendinger vet råd for nedsig og abstinenser. Men hjelper det?
For en stund siden kom gutta i Dryflyliving hjem fra en uke i Finnmark, og begynte så smått å lande mentalt ettersom de faktisk hadde tilbrakt mer tid på bilverksted en i elven.
– Selv om Finnmarksturen tok noen uventede veier i år, fikk vi masse laks og pen brunørret, forteller Haakon Roe, til Oppstrøms.
Han forteller at opplevelsen av anadrom fisk på lett utstyr som alltid er helt sinnsykt rått. Bilhavari eller ei.
– Det er en blanding av adrenalin, redsel og glede når du vet at du har null kontroll på det som henger i enden av fortommen, og da vi kom hjem kjente vi raskt på det sedvanlige behovet for å gjenskape følelsen, forteller Roe.
I den forbindelse dro gutta til Arna og det som visstnok skal være en liten perle med masse fin smålaks og mellomlaks.
– Utrolig nok var vi helt alene denne søndagen, og det var nesten så vi trodde elven hadde blitt stengt. Etter iherdig dobbeltsjekk, fant vi likevel ut at den var åpen, sier Roe.
Til tross for gleden over lite fiskere, vandret gutta opp og ned uten å verken se, høre eller føle noe laks. Og etter noen timer så de seg nødt til å kjøre et godt stykke oppover til et nydelig parti der de hadde hørt rykter at det skulle være spennende.
– Så da sto vi altså der igjen, mitt i Arna-jungelen med håp om å få oppleve den samme følelsen av null kontroll.
Se selv hvordan akkurat det gikk…
