Mange selverklærte eksperter hevder at laksen IKKE spiser når den har gått opp i elva. Her bevises vel på mange måter det motsatte.
– Ingen av oss har fisket mye laks tidligere. Det har sjelden blitt tid til laks oppå alt det andre fisket vi vanligvis bedriver, forteller Erlend Vivelid Nilsen til Oppstrøms.
Konkurransefluefiskeren (og «Årets Fluefisker 2015») påpeker at han aldri synes laksefiske har virket interessant nok.
– Det har blitt assosiert med store elver, tohåndsstenger, mange kast, lite fisk, samt fisketeknikker og fluer som som skal provosere fisken til å ta, sier Vivelid Nilsen.
Testet ørrettilnærming
Hans tidligere oppfatning av laksefiske måtte modereres noe for et par år siden da han fisket i en liten smålakselv i Finnmark.
– Der fikk jeg en og annen laks på tradisjonelle laksefluer. Det var både visuelt og spennende, men mest spennende var det når laksen steg til overflaten og plukket ned hjortehårsfluene i fri drift. Bomber ble brukt mye, men jeg opplevde ofte at fisken var oppe og druknet fluen i stedet for å gape over den, forteller han.
Han skiftet da ut bomberen med en liten muddler i krok 14. Litt færre laks steg på den, men de som kom opp tok.
– Det var slutt på drukningsforsøkene. De ville virkelig ha den. Det var moro og vakkert, men ikke nok til å gjøre laksefisker av meg, påpeker han.
Artikeln fortsätter under bilden.
Studerte sjørøyas oppførsel
I samme elv er det også noe sjørøye, og han hadde blitt fortalt at rød nymfe var tingen for å få sjørøya til å bite.
– Jeg gikk over til lettere utstyr for mer følelse og kontakt, og fisket veldig godt med gammarus og perdigon-nymfer i alle farger. Vi brukte endel tid på en bro hvor vi kunne studere hvordan røya beitet og i hvilke deler av strømmen den stilte seg opp når den skulle beite, forteller han.
Røyene sto og plukket nymfer da en liten stim med smålaks kom og jagde dem bort.
– Da kom det avgjørende øyeblikket for mitt videre laksefiske. Laksen stilte seg opp på samme måte som røyen hadde stått, og beitet nymfe etter nymfe. Det var ingen tvil. Om laksen silte maten ut gjennom gjellende eller om de tok næringen til seg, vet jeg ikke. Men poenget var at de tok det som kom drivende fritt med strømmen.
Helomvending
Synet på laksefisket ble da lagt helt om, og han påpeker at det har gitt en mye høyere uttelling ved å tilnærme seg laksen som om det skulle vært hvilken som helst ørret eller røye. Også i andre elver enn i Finnmark.
– Jeg er usikker på om det samme fisket ville vært like effektivt i større vassdrag da vi aldri har forsøkt det, men jeg tror det ville funket. Så lenge fisken er innen for rekkevidde slik at kastene ikke blir så lange at man mister kontrollen på hvordan fluene fiskes.
De bruker forholdsvis kraftige enhåndsstenger i klasse 6-7 på grunn av noen av fiskenes størrelse. Spissen på fortommen er også mye kraftigere enn ved normalt ørretfiske. I tillegg bruker de mothaksløse kroker.
– Vi bruker stort sett 0,30-spiss, men ned i 0,20 om man ser fisken man fisker på og finner det forsvarlig ut i fra fiskens størrelse. Lette nymfer fisker mye bedre enn tunge nymfer, tunge nymfer som bremser driftet for mye virker veldig unaturlig for laksen og de tar den ikke like ofte, men nymfer som driver lett og ledig er den mye mer interessert i. Spesielt i det nymfene begynner å stige viser ofte fisken interesse, følger den, og ruller nærmest over den rett under overflaten.
Blir mer laksefiske
I filmen fisker de over flere dager og har fanget fisk på alle mulige teknikker: Dead-drift, stigende, synkende, svingende og hengende i strømmen. Forskjellige fluer ble også brukt: Laksefluer, ørretfluer, nymfer og tørrfluer.
– Men uansett hvilken flue eller teknikk som fanget, så fisket vi med ørret i bakhodet og tilnærmet oss deretter. Vi hadde gode dager i elven og koste oss i godt selskap. Det blir nok flere turer etter laksen den kommende sesongen, og vi kommer til å reise til flere nye elver og prøve oss, avslutter Vivelid Nilsen.
