Kutteffekten

Mens byråkratene må løpe fortere, blir villaksen borte.

I det siste har jeg ofte tenkt tilbake på et bilde jeg har i fotoalbumet mitt fra jeg var liten. Jeg står på trappa til besteforeldrene mine i Hammerfest, jeg er kanskje ett-to år. Bestefaren min har bøyd seg ned med det ene kneet i bakken, og holder tak i meg med den ene handa. Han ser bra fornøyd ut, mens jeg mest ser ut som om jeg prøver å lure meg unna, samtidig som jeg mistenksomt ser på det han holder fram i den andre handa. Det er nemlig en stor laks, større enn meg, som han stolt viser fram.

I dag ville man kalt det et prakteksemplar av en villaks. Selv om bestefaren min nok var ekstra stolt av den store laksen, var det bare en vanlig laks den gangen for over 30 år siden. Oppdrettslaks hadde vi knapt hørt om, og hverken lakselus eller rømt oppdrettslaks var noe man støtte på i lakseelvene. Nå trues villaksen, som vi har begynt å kalle den, både av oppdrettsfisk, pukkellaks og ABE-reformen. 

For å starte med det siste, og kanskje minst forståelige. ABE står for avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen i forvaltningen, og er regjeringens måte å innføre mer effektiv statlig drift på. Fra 2015 har Solberg-regjeringen kutta i staten med hard hånd. Hvert år har 0,5 prosent a...