Foto: James Joiner

Historien bak forsiden: Oppstrøms #4

Da vi skulle velge bilde til vårnummeret var vi usikre. Vi hadde flere klassiske kandidater, men det var noe helt eget ved et bilde tatt av en amerikaner fra Cape Cod.

Forsidebildet på det kommende vårnummeret er tatt av den amerikanske fotografen James Joiner. Joiner bor på Cape Cod i Massachusetts med kone, barn og en ilter kanadisk eskimohund, og har en imponerende CV. Han har vært senior editor hos Esquire og video creative director hos The Daily Beast. Bildene hans har blant annet dukket opp i Rolling Stone, Outside Magazine och National Geographic.

Fotoredaktøren vår oppdaget bildene til Joiner og ble betatt, men vi var usikre på om vi hadde råd til ham. Det viste seg imidlertid at Joiner var gammel fanzine-redaktør og hadde et svakt hjerte for små, uavhengige redaksjoner. Søt musikk oppstod, og etter en lang korrespondanse sendte Joiner over en slående serie med bilder. Serien presenteres i sin helhet i vårnummeret vårt, sammen med et intervju om bilder, kameraer, aktivisme, USA og fluefiske.

Luck, Texas

Joiner er ikke bare fluefiskefotograf, men har også fulgt flere musikere som turnéfotograf. Blant annet Modest Mouse, Phish, The Head and the Heart og Willie Nelson. Hvert år har sistnevnte en musikkfestival på eiendommen sin i utkanten av Austin, Texas. Eiendommen heter Luck og festivalen heter Luck Reunion.

Vårnummerets forsidebilde er tatt under festivalen og skilte seg ut blant alle fluefiskebildene Joiner sendte over. Redaksjonen vurderte det ikke engang som en forsidekandidat før designeren vår på eget initiativ satt det under Oppstrøms-logoen sammen med en nytegnet steinflue og sendte over en PDF. Forslaget var iøyenfallende.

En vrangvillig Oppstrøms-leser vil kanskje spørre hva et lynnedslag utenfor Austin gjør på coveret av et fluefiskemagasin, og redaksjonen vil i så fall minne den vrangvillige leseren på at få ting i fluefiske er mer sentralt enn luck. Med liten l. Selv for de mest durkdrevne av oss. Sånn er det bare.

Tanker bak forsiden:

«Jeg er vel i ferd med å etablere meg som en fyr som gjentar seg selv litt, men la gå. Det er jo tross alt fremdeles sånn at det å se noen posere med et stort glis og en stor fisk ikke gir meg noe annet enn følelsen av å revne litt innvendig. Revne av tanken på den påtatte fotograferingsseansen med den stakkars fisken som sakte kveles. Litt som om noen skulle putte noe uten gjeller opp og ned av vann for å ta bilde av vedkommende med undervannshus, bare sånn for å sette det litt (usaklig) på spissen. Jeg skjønner selvsagt at man kan oppleve fiskesug og smittende eufori av å se noen som viser ekte glede, men la oss likevel kalle en spade for en spade; det er oppbrukt. Fluefiske handler tross alt om så mye mer enn fluefiske, og for meg er det minst like viktig med alt det som skjer rundt. Fotografen vi presenterer i dette nummeret er en mester i akkurat det, og forsidebildet på vårnummeret oppsummerer James Joiner på en helt utmerket måte. Fluefiske handler om å føle seg heldig. Ikke bare fordi man en sjelden gang klarer å fange en fin fisk, men fordi man blir rik på opplevelser.»

– Joakim Andreassen, fotoredaktør


«Hvordan skal egentlig et fluefiskemagasin-cover se ut? Helt sikkert ikke som dette. Likevel er det noe veldig fascinerende med bildet. Jeg la det inn litt tilfeldig, men det ble fort klart at Joiners bilde i aller høyeste grad var en verdig kandidat. Fiske handler om å være på rett sted til rett tid, og er det noe dette bildet representerer, er det akkurat det. Enkelte ganger klaffer alt, du kan nesten gjøre hva som helst og fisken vil fortsatt ta flua di. Men som regel er det ikke sånn. Det er summen av alle detaljene og tiden du legger ned som er nøkkelen. Å være fotograf og treffe de unike øyeblikkene handler om mye av det samme. Dette bildet hadde ikke vært en realitet dersom James Joiner ikke var fotograf og hadde kameraet tilgjengelig akkurat der, akkurat da»

– Jørgen Platou Willumsen, AD


«Er det ikke dette som kalles et blinkskudd? Og så er det kanskje noe med komposisjonen og det myke lyset på landskapet. Dessuten skal man selvfølgelig ikke undervurdere flaks i fluefiske. Ofte er flaks, enten den er egen-generert eller gudegitt, det som skiller de aller beste fra oss dødelige. Men jeg skal også komme med en innrømmelse. Jeg digger Willie Nelson. Hardt. Red Headed Stranger och Stardust er evige klassikere, og Blue Eyes Crying in the Rain er en av de vakreste kjærlighetssangene noensinne. Dessuten skriver han fine bøker. Jeg kjøpte The Tao of Willie litt på spøk engang jeg var i Austin og ble tatt på senga av hvor godt jeg likte den. Og forfatteren. Boka var morsom og rørende og rar. I etterkant har jeg også lest Roll Me Up and Smoke Me When I Die og begge kan anbefales. Det viser seg forøvrig at Willie ikke bare er glad i å røyke weed og å spille golf, men også i å fortelle corny vitser. Her er én fra The Tao of Willie: En dame et eller annet sted i Texas ser en rømt sirkuselefant som forsyner seg av kål i kålåkeren utenfor kjøkkenvinduet sitt. Hun har bodd på landsbygda hele livet, har aldri sett en elefant før og ringer politiet i forferdelse. “Officer, det står et enormt monster i åkeren min! Det river kål rett opp av bakken med en lang, tykk hale!” “OK, hva gjør monsteret med kålen?”, spør politimannen. “Officer, you wouldn’t believe me if I told you”.»

– Jostein Henriksen, redaktør

Er du en av dem som har glemt å fornye abonnementet ditt, eller ennå ikke har tegnet, kan det fikses här. Da vil du ha hele bildeserien og intervjuet med Joiner i postkassa om noen dager.

sv_SE