Etter at den amerikanske minken ble innført til Norge av pelsoppdrettere på 20-tallet, har den etablert seg over hele landet. Konsekvensene for sjøfugl, spesielt på øyer og holmer, har vært store. Bakke- og hulehekkende vannfugler er spesielt utsatte.
Nå viser det seg imidlertid at en av minkens norske slektninger kan komme sjøfugl til unnsetning.
Ifølge forskere fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) ser oteren nemlig ut til å fortrenge den mindre minken. Samtidig tar den færre sjøfugl. Oteren var tidligere utbredt langs hele kysten og i vassdrag helt opp til tregrensa, men utstrakt jakt gjorde at bestanden stupte. Da den ble totalfredet i 1982, fantes det nesten ikke otere sør for Nordland. Etter fredningen spredte den seg sørover igjen, men fiskeredskaper, kanskje spesielt ruser, er fremdeles en utfordring.
Hvert år meldes det typisk inn mellom 10 og 20 otere som har druknet i ruser og garn i Hordaland, men forskere regner med store mørketall.
– For å unngå at oter blir fanget og drukner, må fiskeredskapene gå dypere enn 15 meter, men fiske med ruser foregår tradisjonelt på grunt vann. For å lykkes med å reetablere oteren, må vi redusere den trusselen bifangst utgjør for oteren, sier forsker Arild Landa til NINA.no.
For fiskere på anadrome arter er det ikke godt å si hva konsekvensen av oterens reetablering vil være. Oteren har levd side om side med laksen siden forrige istid, men både elveinngrep og minkende populasjoner har gjort laksen mer sårbar for predasjon. Enkelte elveeierlag har dermed tatt til orde for en oppheving av jaktforbudet, på tross av at oteren er beskyttet av Bernkonvensjonen.
NINA oppfordrer til å melde inn observasjoner av oter, enten de er sett eller fanget som bifangst, til www.artsobservasjoner.no. Ha det i bakhodet neste gang du er ute med sjøørretstanga.
