I den tiende sesongen av Lars og Lars på VG-TV er Nilssen og Lenth på oppdrag fra kommunen som engang politianmeldte dem. Og det hviskes om TV der de tar opp tråden fra Tørrfluelandet.
Da Lars Nilssen ringer meg, er han på vei et sted. Han er ofte det. På vei til et hemmelig vann, på vei til veterinærinstituttet for å få analysert en skjellprøve, på vei til setra i Nordmarka der han bor store deler av året, på vei inn i en kulvert, på vei til å gi ut bok, på vei til et foredrag eller på vei for å krangle med OFA, Statkraft eller Marine Harvest.
– Nå er jeg er på vei til fattern, sier han. Så skal Lenth og jeg fiske ørret under Norges mest trafikkerte vei.
Det er dette vi skal snakke om. Den nye og tiende sesongen av Lars og Lars på VGTV. I de første episodene som allerede er ute, var Lenth og Nilssen tilbake der serien begynte: i Frognerparken.
– Denne gangen gjør vi det oppdrag av de som politianmeldte oss i første sesong. Hehe. I dag skal vi fiske i lokalbekken til Lenth, Mærradalsbekken.
– Mærradalsbekken, er det et ekte navn?
– Jaja, Mærra! den renner i Mærradalen. Fra Hovseter, gjennom villabebyggelsen på Bestum vest for Radiumhospitalet og ut i Bestumkilen. Det er gjort et svært oppryddingsarbeid og lagd fiskepassasjer der.
Samarbeide med kommunen
Samarbeidet med Oslo kommune kom i stand i kjølvannet av at Oslo er kåret til europeisk miljøhovedstad i 2019. En av grunnene til at Oslo vant kåringen er arbeidet som er gjort med hovedstadens vannveier.
– Da jeg hørte det tok jeg kontakt med kommunen, sier Nilssen. Og de har gjort en god jobb med bekker og vannveier. Både gjennom å eliminere, eller nei, redusere forurensningskilder, men også ved å åpne vannløp. Mange av Oslos bekker renner under jorda i kulverter og tunneller. De siste ti årene har det vært gjort en stor innsats for å få flere av dem opp i dagen. I løpet av året skal kulverten der Frognerelva renner inn i Frognerkilen tilrettelegges sånn at laks og sjø-ørret kan komme helt opp til Frognerparken. Det er også bygd fisketrapp under Mosseveien, der Ljanselva går i tunnel. Nå går det anadrom fisk langt oppover i elva som tidligere var full av kloakk. Og Hovinbekken er jo åpna. Kommunen vant kåringa blant annet på grunn av arbeidet med vannkvalitet, og lakkmustesten på vannkvalitet er jo om det finnes fisk der.
– Det er også vedtatt å åpne Mærradalsbekkens øvre løp; i området ovenfor Sørkedalsveien, gjennom bebyggelsen på Hovseter. Der er det imidlertid oppstått en liten folkeaksjon mot åpninga. Det hevdes at bekkeåpningen vil forverre luften i området, ødelegge et allerede etablert friluftsområde og være farlig for unger. Men kommunen er offensiv. De skal ha skryt når de gjør bra ting, og Oslo har et bra potensiale også rent fiskemessig. Det er deilig når noe går riktig vei også. Når alt annet går til helvete, mener jeg. Men Mærrabekken blir spennende. Det her kan bli kult. Jeg skal meite og være fangstmann. Lenth skal fiske med flue. Du, nå er jeg framme. Kan ikke jeg ringe deg opp igjen? Fattern blir 95.
Det høres logisk ut at folk i Nilssen-familien blir gamle. Lars ble 60 i år, men har en rastløs energi jeg forbinder med ungdommer som planlegger ugagn. Det er lett å se for seg Lars som gutt.
Da vi har lagt på, leser jeg om miljøhovedstadåret på Oslo kommunes hjemmesider. Hovedstadens natur skal vises fram. Blant annet i seks til åtte episoder av av de totalt femten i årets sesong av Lars og Lars.
Rovdyret, tørrfluepuristen og en stor ørret
Telefonen ringer noen timer senere.
– Fyyyfaen det her var sjukt ass. Jeg heiv en markklyse inn i et rør. Det var sånn Stig Werner kaller geriljameiting. Så smeller det på en ørret på nesten en halvmeter! Røde prikker og nesten kilosfisk i det lille røret! Bekkeørret like stor som underarmen min! Nå er vi på vei litt lenger ned. Lenth skal fiske med tørrflue.
– Hvilke andre steder skal dere fiske i denne sesongen?
– Vi skal tilbake til steder vi har vært tidligere, i tillegg til en del nytt. Senere i sommer skal vi fiske sjøørret og havabbor fra øyene i indre Oslofjord. Jeg med sluk og Lenth med flue. Jeg later som om jeg er inne i en periode i liver der jeg må prøve noe nytt, ikke på død og liv holde på med den monotone fluekastinga. Harving, wobbler, sluk og jigg. I denne sesongen skal predatoren i meg leves ut, mens Lenth fortsatt er besatt av å lure ørreten på ”den riktige måten”, og helst på tørt. Han kommer ikke videre. Eller våger ikke gå tilbake, vil kanskje noen hevde. I neste uke skal han til Island å fiske i den samme elva for tiende året på rad. Jo, og så er det dessuten er det snakk om hummer. Men det er så hemmelig at jeg ikke kan snakke om det.
TV som i Tørrfluelandet-filmene
– Hva med resten av episodene? De der dere ikke samarbeider med kommunen?
– Vi er litt usikre.. Men vi har litt lyst til å lage litt ørretporno igjen. Fokusere på vak og takes. Sånne ting vi gjorde i Tørrfluelandet-filmene. Dessuten må vi prøve det alle fiskefilmere driver med nå for tiden: Droner og slow-mo og den slags jåleri som lager fete bilder.
Men nå må jeg legge på. I natt skal jeg ut og være fangstmann igjen. Jeg sender deg et screenshot av mærra-ørreten.
Og med det er Lars Nilssen på vei et annet sted.
Du kan lese mer om Oslo som europeisk miljøhovedstad her. Siste episode av Lars og Lars finner du her.
