Da livet satte på bremsene, valgte Stina fluefiske. Naturen derimot hadde andre planer.
- Vi har fått inn isbjørn, sier mannen i fluefiskebutikken.
Jeg ser meg rundt og forventer å finne en levende bjørn i et hjørne. Men det er ingen isbjørn. Det er bare hår. Jeg har vasket og gredd isbjørnhåret, sier han og kjæler med håret som det var en katt.
Jeg skulle bare kjøpe et par døgnfluer. En rask handel. I stedet får jeg et spontant foredrag om isbjørnhår og mothakeløse krokvariasjoner – en reise som begynner på Lysaker og ender i Patagonia. Forvirret og fascinert prøver jeg å henge med.
Jeg er en 47 år gammel kvinne og har akkurat begynt med fluefiske. Burde heller vært på et spa. Eller på keramikkurs. Men nei – her står jeg og lytter til en verden jeg ikke visste fantes. Hvordan havnet jeg her?
Det begynte med knærne som knirket. Utmattelsen kom ikke med et smell, men med stillhet. Et teppe av frost la seg over dagene og dempet lyden av livet. Jeg mistet dopet mitt - ikke piller, men det som holdt meg gående: Lange dager i skogen og fjellet, med ski og sykkel, ...







