Til tross for økt kunnskap om bestander og genetikk lever en utdatert praksis videre – med potensielt fatale følger for enkeltbestander.
Jeg har vokst opp med fiske, som mange andre her i landet. Det startet på sjøen og beveget seg gradvis over i ferskvann. Det jeg husker aller best, er overgangen fra spinnfiske og matauke til fluefiske.
Med fluefiske kom også et nytt syn på ørreten. Plutselig handlet det ikke bare om å få fisk, men om å forstå den. Leveområder, matvaner og insektliv ble en del av opplevelsen. Jeg satt i vannkanten og studerte småkryp, fotograferte dem og forsøkte å imitere dem ved bindestikka.
Denne tilnærmingen ga fisket en ny dimensjon. Jeg begynte også å reflektere mer over hvilken påvirkning jeg selv hadde på naturen.







