Close, but no cigar – eller?

Skumringstimen nærmet seg. Elva var flomstor, det var lav høstsol i september måned og nest siste fiskedag før elva ble stengt for årets fiskesesong. Med andre ord ikke de beste oddsene for å sikre seg sin livs første laks.

Som nybakt far med våkenetter og søvnunderskudd ville en dag ved elva imidlertid være ideell som avkobling og vitaminsprøyting før vinteren, som Jokke så fint beskriver som «den kalde fine tida». Perioden som gjør langrenn på TV mer aktuelt enn laksefiske.

Skjønt vinter og vinter fru Blom, elvas lokasjon ved Egersund, en by på Sør-Vestlandet som til tross for sin status som Juleby og oppvekstkommune til en av tidenes langrennssprintere, er såpass snøfattig at jeg måtte kjøpe rulleski da vi flyttet tilbake til hjembyen for noen år siden.

De første timene ved elva benyttet jeg til systematisk fiske. Korte og lange kast, vekslende mellom ulike soner. Som forsiktig anlagt optimist tolket jeg elvas høye vannstand som et positivt element i forhold til å være et nærmest perfekt tidspunkt for å være lakseførende. Forbipasserende, spesielt en grunneier med velmenende råd og inngående kjennskap til hver en stein på strekket, mente imidlertid at det under de rådende forholden...