En fridag på hytta med kokekaffe, bøker, LP-plater, kartlesing og sjølfanga ørret til middag. Hva kan gå galt?
Hjemme hos oss har vi en (u)kultur for å ha treige morgener. Selv om unga aldri står opp etter klokka seks, klarer jeg sjelden å få dem til barnehagen før halv ti, som regel seinere, noe som sikkert irriterer de barnehageansatte, der jeg kommer slentrende med to halvt påkledde skrikerunger mens alle de andre barna iført kjeledress og refleksvest står og tripper. Hadde jeg ikke sjekka MyKid? Det var jo tur til Brekkeskogen!
Men denne dagen var det annerledes. Barnas matpakker var smurt kvelden i forveien, jeg hadde lagt frem tøy. Ingenting skulle få sabotere fridagen min. Klokka åtte var unga dytta inn i samfunnsmaskineriet og jeg satt på Gjøvikbanen på vei til hytta. Kona skulle hente dem, så jeg trengte ikke være hjemme før de skulle i seng, som i det moderne Norge pleier å være klokka 19:00. Hadde ikke vært på hytta på flere uker. Sykdom, arbeid og andre forpliktelser hadde satt en stopper for det.
For bare litt over to år siden bodde jeg der oppe, i den vesle koia, men da vi fikk unge nummer to ble det for grisgrendt, for karrig, for smått og tung...







