Noen ganger er det langt å kaste, men fluefiskere vet dette: Enkelte ting sier man ikke høyt.
Tre fluefiskere står ved bredden av en elv. Den er breiere her, fra bilen så elven smal ut. Skulle vel gå an å kaste nesten helt over, tenkte de da de satt i bilen.
Et ørretvak like ved bredden på motsatt side.
Et sipvak. Ett til. Steady.
Fluefisker nr. 1 rigger stangen – Sage, ni fot klasse fem. Klekker størrelse 14. Han er den ivrigste – eiendomsmegler. Skritter forsiktig uti. Vader til anklene. Klekkeren lander midt i elven. Det vaker ikke der. Neste flyt driver nedstrøms godt over halvveis mot andre siden. Fortsatt for kort. Blindkastene blir lengre. For lange. I treet. Klekkeren og fortommen sitter godt fast. Løsnet ser tuppen ut som et lite gjennomsiktig garnnøste.
Han tenker det, men skammer seg umiddelbart. Hvordan kunne han? Han gremmes.
Et vak til, utenfor kasteavstand for fluefisker nr. 1. Like utilnærmelig som et penthouse på Manhattan. Taj Mahal. Jeanette i 9c.