Saker i «Motstrøms» er kronikker eller debattinnlegg. Alle meninger i teksten tilskrives forfatter, og er ikke nødvendigvis representativt for Oppstrøms-redaksjonen.
Folk har begynt å sette ut stor ørret, men hvorfor skal egentlig oppdrettsfisken ta veien om skogen?
Omfang. Substantiv intetkjønn
Betydning og bruk: utstrekning, rekkevidde, størrelse, ruv, gjenutsetting med det mål å fanges nok en gang.
Stadig flere vann blir fylt opp med diger oppdrettsfisk for å gå gjøre oss fluefiskere til helter på Instagram. Praksisen virker å være helt ute av kontroll. Det er jo helt greit å ha noen «nærvann» med digre pelletspurker i, som folk kan leke med. Men praksisen er nå helt på bærtur. Det settes ut fisk som har absolutt null sjanse til å klare seg. De som ikke blir fiska opp de to første ukene, vil sulte og minke i vekt fordi de ikke klarer å tilpasse seg den nye virkeligheten. Ørret som har levd 3-4 år på All inclusive på ett eller annet oppdrettsanlegg, får en seriøs buklanding i virkeligheten når de skal prøve å klare seg på Avkrokskogen eller Bittermarka eller hvor det nå måtte være. Hvorfor ikke bare selge kortene på oppdrettsanleggene? Hvorfor må de fiskene ta turen om vanna i marka og på fjellet?
Sultende settefisk
Fisking er en aktivitet som er avhengig av generell aksept i befolkningen for at vi skal kunne drive med det. Den aksepten vil forsvinne nå som stadig flere grunneiere og forvaltere velger å sette store ørreter for å øke fiskekortsalget. Dette er en praksis som kommer til å sparke oss i nøttene (eller i oppdrettsnøtene). Den er direkte skadelig for fiskets fremtid.
Opprinnelig handlet fiske om å høste av et overskudd, og i svært mange fiskebestander er det fortsatt et høstbart overskudd. Men er gyteforholdene for gode og mattilgangen for dårlig, blir de aldri store. For å bli stor, trenger en fisk mat OG tid. Begge deler trengs. En stor pelletspurke i et skogsvann vil mest sannsynlig bare krympe og sulte når alle pellets er fordøyd. Når vi fluefiskere setter ut en sånn fisk for å gjøre den tilgjengelig for omfang, kan vi være sikre på at nestemann som fanger den, får en slankere og lettere versjon. DU har mao. fortsatt fått den største.
Krympflasjon
Noen hevder at det må settes ut flere og større oppdrettsfisker fordi det ble fisket tomt under pandemien. At moderne fluer er blitt så sjukt bra at vann fiskes tomme. At abboren har blitt så stor og sulten på Østlandet at settefisken må være over 600 gram for ikke å bli fortært umiddelbart. Enkelte steder drives både utsetting og gytebekkrestaurering. Men siden det ikke er noe praksis for å fettfinneklippe settefisken, er det ikke mulig å sjekke om settefiskene overlever sommeren og går på bekken der den konkurrerer med den stedegne.
Jeg lanserer herved «omfang» som årets nyord. Det er et ord som dekker den hæslige praksisen og holdningen som nå sprer seg tilsynelatende helt uten motstand innen for fiskeforvaltning, fiskestell og blant oss fluefiskere.
I flueboksen er nå Leatherman og Montana vippet ned fra førsterekka. Pelletsimitasjoner og tørrfôrnymfer har tatt plassen. Det vil jo gå inflasjon i dette også. Neste år må det settes enda større fisker, ellers drar vi fiskere til et annet vann, og da synker omsetningen.
