Mange av oss er glade i villaksen. Men kan vi sette oss inn i fortvilelsen og bitterheten til de som jobber med den daglig?
På bildet over står en knekt Krister Hoel ved Aunhølen i Orkla og forklarer tappert for en islandsk filmskaper hvilke konsekvenser det har hvis ei lakseelv blir stengt for fiske. Det var surrealistisk for meg å være vitne til dette. At jeg skulle få oppleve dette i min levetid!
Krister driver i dag Grindal Salmon Lodge, som bygger videre på Aunan Lodge som jeg startet i 2004. Han var en lidenskapelig laksefisker som bodde i Trondheim og jobbet i barnehage da han kom til Aunan som lakseguide i 2006. Det viste seg raskt at han var som skapt for dette.
Eventyrfortellingen
Å være en kunnskapsrik laksefisker og et naturtalent som fluekaster, kommer godt med som lakseguide. Men det var først og fremst Kristers sosiale ferdigheter og tilnærminga til laksefisket som bidro til at Aunan Lodge ble et unikt sted. Så fant han seg ei lokal odelsjente med fiskerett og stiftet familie, nesten som en eventyrfortelling!
Å si at villaksen har preget livet til Krister er ikke en overdrivelse. Kristers tilnærming til laksefisket er beundringsverdig i mine øyne. Det er utgangspunkt for avkobling, trivsel, spenning og sosialt samvær. Men i bunnen ligger en kjærlighet og dyp ærbødighet for laksen. For Krister er laksen alt for verdifull til å ta med hjem.
Akkurat her ved Aunhølen håvet jeg en laks på 123 cm for Krister i 2013, som vi anslo til å veie drøyt 18 kilo før han kyndig og skånsomt satte den fri og lot den svømme videre. Se bildet over, og legg merke til slipset! Dette var på sesongens siste dag, den 31. august. Krister pyntet seg for å gjøre ære på elva og laksen i takknemlighet for sesongen som snart var over.
Skål for Krister
Villaksen betyr svært mye for meg også, men jeg kan antakelig ikke sette meg inn i den fortvilelsen og bitterheten som Krister må føle på i disse dagene. Det er villaksens beste venner og vaktbikkjer som nå betaler prisen for uvettige politiske prioriteringer. Det har blitt tøffere naturlige betingelser ute i havet de siste tiårene. Men det er mangelfull politisk regulering av villaksfiendtlig industri som er på god vei til å få begeret til å flyte over.
Med folk som Krister i rekkene, som setter ufiltrerte og troverdige ord på hva dette betyr, er det imidlertid håp for at politikerne vil våkne og at vi kan redde stumpene.
Takk, Krister, jeg tar en skål for deg i dag!
Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Vegard Heggems Facebook-side, og gjengis her med forfatterens velvillige tillatelse.
