Noen samiske ord er så gamle at vi bare kan gjette når de oppstod. De er substrater - grunnfjellsskjold som stikker opp gjennom tykke sedimenter av nyere kulturer og språkinnflytelse. Et av dem er válas. Det betyr sjørøye.

Det må finnes hundre grunner til å intervjue Bror Olsen. Han er førsteamanuensis på sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Tromsø og forsker på naturforståelse og relasjoner mellom mennesker og dyr. Han har vært på feltarbeide langt ute i Loppa, skrevet om hemmelighold blant jegere og fiskere og om det han kaller levende landskap. Doktorgraden hans handlet imidlertid om nyskapning i popmusikk, og hovedoppgaven om ritualisering i house-miljøet i Oslo. Før han ble akademiker var han postarbeider, men samtidig vokalist og frontmann i New Wave-bandet Vinterhagen. Bandet hadde noen opptredener på riksdekkende TV før det gled fra hverandre.
Da vi møter ham på Café Sånn i Tromsø sentrum, er det imidlertid for å snakke om noe helt annet. Bror tilhører en slags subkultur i subkulturen. Han fisker med flue, men bryr seg ikke nevneverdig om hverken laks eller ørret. Han fisker helst etter én fisk: Sjørøye.
(saken fortsetter)