En og en halv kilometer sørover, rett ut til venstre og over et høydedrag. Omtrent der burde det være mulig å se det praktiske motsvaret til min teoretiske blå flekk på kartet.
Mitt mål for sesongen er å finne et nytt godvann. Ikke et etter-jobben-vann, men et vann jeg må oppsøke. Når jeg er der, skal livet gå sakte. Jeg vil ha høytid, ikke rutine.
Kjøreturen skal være en snor som binder småsteder sammen. Jeg skal gli gjennom tettsteder uten start, uten sentrum og uten slutt - bebyggelse som fader ut og inn som musikken på et gammelt progrockalbum. Tettstedene er viktige. De er som stage stations langs Stage Coach-rutene i det ville vesten. Jeg ruller fra Tombstone til Bisbee, og stopper når jeg må.
Når kartet blir landskap
Bilturen fortsetter på småveier. Lyden av grus mot hjulbuene blir soundtracket. Den innstendige smatringen avtar idet jeg tar inn på en stikkvei. Etter firehundre meter med ujevne hjulspor, gjennom gress som stivkiler understellet, må bilen parkeres. En ...