Vannets verdi

En av artikkelforfatterne har fanget laks i et økosystem som er intakt. // Foto: Anders Neteland

I 1970 fikk kraftverket konsesjon uten krav til minstevannføring. Og plutselig bestemte Statkraft hvor mye vann som skulle renne i elvedalen der det hadde rent vann i over ni tusen år.

Det antas at isen forlot Skjomdalen i Nordland for cirka ni tusen år siden. Nesten like lenge har det vært anadrom fisk i vassdraget, altså fisk som lever i saltvann store deler av året, men svømmer opp vassdrag som Skjoma for å reprodusere seg. Vi kjenner disse fiskene som sjørøye, sjøørret og laks. Fra slutten av 1800-tallet og frem mot midten av det tyvende århundre, var Skjoma og mange av de norske laksedalene favoritter hos engelske lorder med fiskestang. Engelskmennene er og var kresne og dro kun til vassdrag som kunne levere fantastisk natur og fiskeopplevelser. Noe Skjomenvassdraget gjorde.



Motstrøms

Motstrøms er vår menings- og kronikkspalte.

Har du noe på hjertet? Ikke nøl med å ta kontakt.
OM SKRIBENTENE

Reidar Staalesen:
Laksefisker og arbeiderpartipolitiker.

Bjørnar Neteland:

Dokumentarfilmskaper, sjøørretfisker og prosjektansvarlig i elveguiden.no

Sånn er det ikke lenger.

En slepphendt konsesjon

Høsten 1969 fikk Statkraft tillatelse til å foreta regulering og utbygging av Skjomenvassdraget i Nordland fylke for kraftproduksjon. Eller som vi kaller det nå, utnyttelse av fornybar energi. Energiformer vi ikke går tom for, sånn som vann. Det har skjedd mye på de 40 år som har gått siden utbyggingene. Statkraft er ikke tom for vann, men fisken som har vært i Skjoma siden isen forsvant, står nå i fare. NRK har i flere artikler belyst hvilke utfordringer vassdraget står overfor, grunnet vilkårene i konsesjonen til Statkraft.

Problemet er at det er for lite vann igjen i elven etter at Statkraft har tatt sitt. Kun cirka tyve prosent av den opprinnelig vannmengden renner nå i Skjomdalen. Det er blitt gjort avbøtende tiltak, men ingen som monner. Forskerne sier at flaskehalsen er for lite vann. Skal det være liv i elven med levende fiskebestander, må Skjomdalen ha mer rennende vann.

Minstevannføring finnes ikke i Skjoma. I konsesjonen fra 1970 ble det ikke lagt inn noen klausul om hvor mye vann anlegget skulle slippe gjennom. Det betyr at kraftverket selv plutselig styrte hvor mye vann som skulle renne i elvedalen der det hadde rent vann i 9000 år.

På spørsmål om hvor mye Statkraft vil kunne tape på å innføre minstevannføring, svarer kraftverksjef Ole Christian Povenius at det vil variere med kraftprisen. Antakeligvis er det snakk om tap på flere millioner kroner i året.

… dette er altså verdien av et levende vassdrag i Skjomdalen før man tar med alt det som ikke er målbart og som egentlig betyr noe. Naturens egenverdi, biologien, insektene og menneskene.

Her ender ofte slike debatter. På ene siden har man målbare verdier og kan si: “Bedre levevilkår for laks og sjøørret og innføring av minstevannføring vil bety et årlig tap på millioner for Statkraft”. På den andre siden står de som taler biologiens, naturens og fiskens sak. Disse verdiene er ikke målbare på samme måte, og taper lett debatter om «verdier». Men OK. La oss si at man driter i alt som ikke er målbart. La oss holde laksen, naturmangfoldet og Skjomas egenverdi utenfor regnestykket. Hva kan en levende Skjoma generere av målbare verdier?

Skjoma med svært lite vann. // Arkivfoto: Baard Mikalsen / Naturvernforbundet

Verdien av et levende vassdrag

Historiske tall forteller at vassdraget kan levere gode fangster. Samtidig vet vi at andre negative menneskelige påvirkninger har kommet til siden 1969 og at historiske fangsttall antakeligvis gjenspeiler et absolutt minimum. Dermed kan vi med forsiktighet anslå at Skjoma kunne gitt en fangst på rundt 3000 kilo laks og sjøørret tatt på stang hvert eneste år. Parallelle levende vassdrag, som likner, både på fangsttall og lengde, er Nausta i Sunnfjord, Espedal i Rogaland, og Driva (opp til etablert laksefelle). Basert på tall fra 2020, er det i gjennomsnitt 500 fiskere i disse vassdragene årlig. Fiskerne ville ha hatt en positiv påvirkning på aktivitetsnivået i dalen og lagt igjen betydelige verdier i form av sommerjobber, butikkbesøk, fiskekort og overnatting. De ville også hatt høye krav til servicetilbud. Dette er verdier som ikke kan realiseres i dag, på grunn av vannmangel, men som ville ha nærmet seg Povenius’ tapsanslag ved innføring minstevannføring.

Husk, dette er altså verdien av et levende vassdrag i Skjomdalen før man tar med alt det som ikke er målbart og som egentlig betyr noe. Naturens egenverdi, biologien, insektene og menneskene.

Skjoma er ikke alene

Alle vannkraftverk, uansett drift, påvirker fisk og annet liv i berørte vassdrag. Derfor regner ikke EUs nye klassifiseringssystem vannkraft som «grønt». I disse dager har man imidlertid mulighet til å bøte på utfordringene. Den pågående revisjonen av kraftkonsesjonene i vassdragene våre blir avgjørende. Gjør man arbeidet og hverken utsetter eller bagatelliserer, kan man få gladsaker som fra Vinjevassdraget 11. februar 2021. Her vant omsider fiskene, ildsjelene og økologien, da de gamle vilkårene ble erstattet med moderne konsesjonsvilkår. Blant annet minstevannføring. Vann til dem som trenger det.

Fisk i en kildevannsbekk hvor vannet renner som det skal. // Foto: Bjørnar Neteland

Skjoma er en av mange norske vassdrag som lider. Teigedalen og Vetlefjordelva er andre eksempler. De har vilkår fra en tid da man prioriterte kraftproduksjon og visste lite om effekter på natur og økologi. Siden den gang, har flinke folk forsket seg fram til løsninger på hvordan vannkraft i større grad kan gå hånd i hånd med naturhensyn. Cedren har beskrevet hvordan det er mulig å finne løsninger som er gode, både for miljø og for kraftproduksjon, med god miljødesign.

På samme måte som vi mennesker, uten innspill fra fisken og insektene, bestemte oss for å bruke vannet i Skjomdalen til kraftproduksjon i 1969, har vi i 2021 sjansen til å gjøre livet levelig for artene igjen. Arter som tross alt var her før oss. Vi kan slippe gjennom nok vann til å ha en levende elvedal og levedyktige fiskebestander, samtidig som vi produserer energi.

Kanskje det til og med kan komme noen bonuseffekter fra alt det som det er vanskeligere å tallfeste. Insekter, mental helse, biologisk mangfold, økologi og sånn.