Huskunstneren vår fikk sin første laks på flue da han var ti og har aldri sett seg tilbake. 2021-sesongen får ham til å se framover med uro.
Tunge skyer glir innover dalen og skjuler fjellene som kjemper seg opp i den tynne fjellufta. Med jevne mellomrom sprekker lagene, lys skjærer opp disen og gir et glimt av steinmassivene som rager 1728 meter over havet. Jeg får noen glimt av Skogshorn før hun igjen forsvinner inn i den tunge tåka.
Det er allerede blitt august, og sesongen nærmer seg slutten. Jeg er på fjellet sammen med familien, langt unna elver og laks. Den norske sesongen er kort, og sommeren går så altfor fort. Tre måneder, før dagene på ny blir kortere, og man igjen sitter bak bindestikke med ni måneders venting foran seg i påvente av en ny sesong. Likevel er det noe annet i år. At sesongen går mot slutten er én ting. At sesongen så langt peker i den retningen vi alle frykter, er noe helt annet.
Det begynte vel egentlig med at det ble gitt innsikt i den foreløpige oppdaterte Artdatabanken, der villaksen er innstilt på rødlista i kategorien «nær truet». Og utover i sesongen kom den ene kjensgjerningen etter den andre som tydet på at rødlistingen er berettiget.
En kavalkade av misærer
...DENNE SAKEN ER GRATIS, MEN FOR Å LESE DEN MÅ DU LOGGE INN
Dersom du også ønsker å lese saker som krever et abonnement, kan du gå hit for å se de ulike alternativene
Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.
