Hvordan tenker en politiker som fisker med flue?

Reidar der han trives aller best. // Foto: Privat

Hvordan skal man nærme seg politikk som naturengasjert fluefisker? En listekandidat for Arbeiderpartiet i Hordaland forteller.

Å melde seg inn i en organisasjon, et politisk parti eller en forening er et aktivt valg en gjør for å kunne påvirke eller bidra for noe en brenner for. En slik innmeldelse kan også føre til at man utvider horisonten for de sakene man er engasjert i, men og at engasjementet utvikler seg. 

For min del hadde jeg stått på «barrikadene» og ropt for mine saker, uten at jeg opplevde å bli hørt. Sakene handlet om vassdragspolitikk, fotavtrykk fra havbruk, forvaltning av anadrome arter og spesielt hvordan man tillater utslipp fra mineralnæringen som ingen annen industri kunne vært i nærheten av. 

Som sportsfisker på Vestlandet har ikke kampsakene vært få, og det å skulle kjempe for en bedre forvaltning, mindre fotavtrykk fra industrien og vern av sårbare områder har vært bedrevet siden før jeg ble politisk aktiv. Å se sjøauren som jeg vokste opp med å fiske etter i helgene som liten forsvinne mer og mer, for å bli erstattet av rømt regnbueørret eller kraftig luseangrepet sjøaure, ble utslagsgivende for meg. At jeg ikke følte at NJFF gjorde eller gjør jobben godt nok sentralt, hadde og innvirkning på mitt valg. Selv om jeg synes de jobber bra fra Hordaland, så følte jeg med flere at så lenge det ikke handlet om blyhaglforbud eller rovdyrpolitikk, så ble det ingen fakkeltog eller intensiv jobb fra NJFF.

Sosialdemokrat i bunn

Som sosialdemokrat i bunn, opptatt av at vi skal løse de store oppgavene sammen og at vi skal ha et samfunn der alle er like mye verdt, sto valget mellom Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Det var disse partiene jeg byttet på å stemme på fra valg til valg. Samtidig som jeg kjente på et ansvar for å engasjere meg politisk, etter at vi mistet en hel generasjon unge stemmer på Utøya. Når alle disse døde for sine meninger, så må vi andre som har sterke meninger våge å engasjere oss.

For min del falt valget på Arbeiderpartiet, og jeg vet at det er vi som må være det styrende og samlende partiet for venstresiden og sentrum for å håndtere de utfordringene vi står ovenfor. 

Miljøpolitikk er det feltet som engasjerer meg mest, selv om det politiske spekteret jeg engasjerer meg innenfor har vokst. For oss i Arbeiderpartiet er allemannsretten og at vi skal ha lik tilgang til naturen viktig. Og ikke minst, vi skal skape fremtidens arbeidsplasser samtidig som vi skal ta hensyn til naturen og miljøet. 

Samtidig er tap av urørt natur, masseutryddelsen av arter og manglende vern av naturen noen av de sakene vi må ta tak i. Det er skremmende og dystre framtidsutsikter hvis vi ikke tar grep nå. Naturen og miljøet må vi ta mer hensyn til, og vi må ikke bare ha klima i mente. 

Naturen havner i annen rekke

I debatten om klima blir ofte miljøet glemt. Partier som omtaler seg først og fremst som «miljøparti» glemmer miljøet i klimapolitikkens navn. En av de største debattene de siste årene har vært rundt vindkraft og hvordan vi skal forsyne et mer og mer elektrisk samfunn med energi. Her er det svært problematisk lokalt for naturen, selv om man kan få en positiv gevinst i økt produksjon av kraft. Her peker vi som parti på havvind, og at vi skal benytte oss av kompetansen vi har for industri i havet. 

Som politiker fra Hordaland, nå Vestland, er det nok å ta fatt i regionalt.  Vi er den regionen i landet der størst del av arealet i fjordene er båndlagt av havbruksnæringen, vi har en høy andel regulerte vassdrag, vassdrag som er stengt for fiske, vi har fiskestammer som genetisk er så forurenset at de må anses som tapt, fjorder som regnes som deponier, og de aller fleste av de store og mellomstore vassdragene våre er regulerte. 

Verneplanen for vassdrag er viktig å beholde, selv om enkelte partier ønsker at denne skal vurderes på nytt. Vi som parti er fast på at tiden for den store vasskaftsutbyggingen er forbi. Nå må vi restaurere og oppgradere anleggene vi allerede har. Da får vi mer liv i elvene og mer kraft. Det er en mulighet med gevinst både for naturen og oss som bor her. 

Fjorddeponier

Havbruket går i riktig retning, men det går for tregt. Heldigvis ser vi at flere og flere går over til å teste ut lukkede flytende anlegg. Dette krever FOU-konsesjoner, det er noe vi som parti ønsker at skal behandles forutsigbart og raskt. For vår region er denne omleggingen avgjørende, da vi etter trafikklysmodellen er i en region der det lyser rødt, og produksjonen må reduseres 6 prosent. 

Fjorddeponier sa Vestland Arbeiderparti nei til i stiftelsesårsmøtet, vi ønsker at ressursene skal brukes fremfor å deponeres. Nasjonale laksefjorders vern må stå sterkere enn at vi skal drepe alt liv i oppvekstområdet og matfatet til de anadrome artene fra fire lakseelver i Førdefjorden. Sjøauren sliter, og det er nylig uttalt at laksen vil etter all sannsynlighet havne på rødlisten for truede dyrearter.

Etter at jeg for ett år siden ble far, føler jeg og på frykten for at min sønn og hans generasjon ikke skal få oppleve det samme som jeg gjorde i min oppvekst. Det ansvaret tar jeg med meg både som privatperson som fisker, med at jeg må sette ut igjen de viktige og riktige fiskene, og som politiker gjennom å jobbe for de forvaltningsmessige grepene og kravene til industrien.

Disse utfordringene har jeg ingen tiltro til at sittende regjering skal kunne gi oss fremtidens løsninger for. Til dette trenger vi en venstresidestyrt regjering, med Arbeiderpartiet som styrende parti og Jonas Gahr Støre som statsminister. Med SV kan vi nok sammen med Sp og andre potensielle samarbeidspartier finne de løsningene som gjør at vi kan møte utfordringene det er avgjørende at vi tar tak i, samtidig som vi følger miljøparagraf 112, noe den sittende regjering ikke har gjort.