Går fluefiske etter anerkjennelse på bekostning av selve essensen av det vi driver med?
For noen måneder siden fylte jeg 37. Jeg er nå betraktelig nærmere 40 enn jeg er 30, og det i seg selv føles litt rart. Tidvis er det preget av semibærekraftig paranoia og økende grad av selvbevissthet. Til tross for at jeg til stadighet ser på folk som er litt eldre enn meg og tenker at de er jævlig gamle sammenliknet med akk så ungdommelige meg, er det ikke til å komme fra at jeg ikke lenger er i nærheten av å være det man kan kalle en ungdom.
Det er slettes ikke uvanlig å høre at alder bare er et tall, at 40 er det nye 30, og at generasjonskløfter viskes ut desto eldre man blir. Men uavhengig av hva slags begreper samfunnet bruker om ulike livskriser som kommer i kjølvannet av aldring, er det et urokkelig faktum at jeg nå tilhører en generasjon som ikke kan defineres som noe annet enn godt voksen.
Mer er det egentlig ikke å si om akkurat det, og det er heller ikke det denne teksten egentlig handler om.
Tilfeldig sørlandsk normcore to tiår før normcore
Siden jeg nå vaker like under 40-tallet, er det vel lov å mimre litt. Som for eksempel rundt...
FOR Å LESE DENNE SAKEN MÅ DU ABONNERE PÅ OPSTRMS+.
Du kan prøve i ÉN MÅNED for 5 KRONER.
OPSTRMS+ koster bare 49 kroner måneden. Eller så kan du støtte opp om uavhengig journalistikk og kjøpe pakken som også inkluderer Skandinavias fineste papirmagasin. Du velger.
Gå hit for å se samtlige alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.
PS: Digitalabonnementet vårt koster mindre enn en litt fancy kopp kaffe i måneden, og gir deg tilgang til alle nye saker og et rikholdig arkiv om fluefiske og fluefiskekultur.
Har du ikke konto fra før? Lag en konto helt gratis her.
Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.
