Finnmarkseiendommen (FeFo) melder om flere henvendelser som hentyder at fisket til tilreisende kommer i konflikt med og er til fortrengsel for de lokale sin bruk av ressursen. Nå ser man på muligheter for regelendring.

Med finnmarksloven er det åpent for at Finnmarkseiendommen (FeFo) kan innskrenke utnyttelsen av en ressurs, dersom hensynet til ressursen tilsier dette. Nylig ble det avholdt styremøte i Finnmarkseiendommen, der nettopp denne problemstillingen var på agendaen.

Søker kunnskap
– FeFo forvalter Finnmarkseiendommen i medhold av Finnmarksloven. Formålet i denne loven er å forvalte grunn og naturressurser balansert og økologisk bærekraftig til beste for innbyggerne i fylket, og særlig som grunnlag for samisk kultur, sier leder i utmarksavdelingen i FeFo, Einar Asbjørnsen til Oppstrøms.

Han karakteriserer forvaltningen av innlandsfiske til nå som passiv, med fritt salg av fiskekort for personer bosatt utenfor Finnmark (hele Finnmarkseiendommen), og gratis fiske for de som bor i fylket. Mens tilreisende kun kan fiske med stang, snøre og krok, kan lokale og bosatte i Finnmark fiske med garn og oter i mange områder. Samtidig som det også er en del attraktive fjellfiskeområder som er såkalte garnforbudssoner.

– En slik forvaltning har tatt utgangspunkt i at innlandsfiskeressursen i Finnmark er rik, og at man de fleste steder med fordel kan høste mer enn hva som er tilfelle i dag. Vi ønsker nå å få mer kunnskap om utnyttelsen av ressursen, både fra tilreisende og fra lokale fiskere, forteller Asbjørnsen.

FeFo har allerede bestemt at det kun kan fiskes med to redskaper og at det skal utøves aktivt fiske – en bestemmelse som er innført i garnforbudssonene for å begrense innsatsen i det populære isfisket.

Vil ha nye regler klar før sesongen
I fravær av retningslinjer om egnede reguleringsformer, jobber nå FeFo med å gjennomføre en høring på ulike reguleringsformer ved innlandsfiskeforvaltningen på Finnmarkseiendommen.

For å komme i mål og kunne vurdere reguleringer av innlandsfiskeressursen allerede for kommende sesong, har FeFo en ambisjon om å legge fram en innstilling for styret på neste styremøte i februar. De ser da for seg at eventuelle konkrete, lokale reguleringer gjøres raskt i etterkant av møtet.

– Inndeling av Finnmarkseiendommen i nærmere forvaltningssoner ser vi som hensiktsmessig å gjøre i samråd med kommuner og lokale brukere (fiskere) og dette er et arbeid som vi nå har startet opp, sier Asbjørnsen.

I første omgang vil FeFo kartlegge fisket i de ulike delene av Finnmark. Dersom de ser at presset er høyt i enkelte områder vil de kunne regulere ressursen nærmere.

– Hvilke tiltak som kan være aktuelle, vil vi måtte vurdere i hvert enkelt tilfelle. Det er åpenbart at med så store areal som vi forvalter, så vil forvaltningsordninger som krever detaljert kontroll og oppsyn skape utfordringer, påpeker Asbjørnsen.

Fokuserer på «pressområder»
Innlandsfiske i Finnmark representerer en meget stor ressurs med mer enn 60 000 vann. Denne ressursen betyr matauk og rekreasjon for lokale så vel som for tilreisende fiskere, og hvert år kommer det mer enn 5 000 personer til fylket for å fiske etter innlandsfisk. Hvor mange finnmarkinger som fisker i løpet av sesongen finnes det dog ingen gode tall på, ettersom alle som bor i Finnmark kan fiske uten fiskekort.

FeFo ser nå på mulighetene for opprettelse av egne fiskekort i såkalte «pressområder», begrensning i antall kort for tilreisende og/eller fangstbegrensning for tilreisende i slike områder, samt en vurdering av fiskekort i disse områdene også for finnmarkinger.

– Vi ser i hovedsak på innlandsfiske som en ressurs som det høstes for lite av, og at mange vann kunne hatt godt av en større beskatning. Enkelte fiskelokaliteter høstes likevel for hardt fordi de er kjent som gode plasser. På slike lokaliteter kan det bli for mange som ønsker å fiske, forteller Asbjørnsen.

De ser derfor på det som nødvendig å få på plass verktøy som gjør det mulig å regulere der det viser seg å være behov og er til som omtales som «det beste for innbyggerne i fylket».

– Hva som ligger i dette begrepet er ikke nærmere spesifisert, men dette kan gå på både forvaltningsform, tilgang til ressursene og priser, sier Asbjørnsen.

finnmarksloven_02_opstrms

Finnmarksvidda – en evig kilde til interessekonflikt? // Foto: Joakim Andreassen

Skiller ikke mellom ulike tilreisende
Samtidig som forvaltningen skal skje til det beste for innbyggerne i fylket, skal i utgangspunktet også personer bosatt utenfor Finnmark være sikret adgang til fiske med stang og håndsnøre og småviltjakt gjennom §25 i loven.

– FeFo skal  sikre at forvaltningen skjer innenfor lovverket, og vi må ofte balansere de ulike interessene mot hverandre, påpeker Asbjørnsen.

Finnmarksloven skiller i den anledning mellom tre rettighetskretser. Det gjelder personer bosatt i en kommune, bosatt i Finnmark, og bosatt utenfor. Personer bosatt utenfor innbefatter alle som bor innenfor EØS-området, og det betyr at man behandler personer bosatt i Oslo på lik linje med personer bosatt i Helsinki.

– I dag utgjør finlendere den største gruppen av tilreisende på innlandsfiske i Finnmark, forteller Asbjørnsen.

Med en høringsfrist som er satt til 20. februar, haster det å få på plass et forslag til reguleringsplan. FeFo ser behov for å få på plass prinsippene for eventuelle reguleringer i god tid før sommeren, slik at man har tid til å drøfte eventuelle reguleringer med lokale brukere, før hovedinnrykket av tilreisende sportsfiskere starter.

Ingen ny konflikt
Forsker Øystein Aas (NINA), som i en årrekke har jobbet med undersøkelser av friluftsliv, jakt og fiske påpeker at konflikter omkring innlandsfisket i Finnmark ikke er noe nytt.

–  På 1980 tallet var det minst like store konflikter som i dag. Innføringen av den såkalte femkilometersregelen innebar at utlendinger ikke kunne fiske lengre unna nærmeste riksveg enn fem kilometer, sier Aas.

Utviklingen av veinettet i indre Finnmark på 1960- og 1970-tallet ga stor tilstrømming av finske turistfiskere. Da de sosiale konfliktene ble store nok, fikk man overnevnte regel, som senere ble avviklet fordi den var i strid med internasjonale regler.

– Finske og norske myndigheter stod på 80-tallet bak et omfattende forskningsprosjekt om innlandsfisket. Dette arbeidet viste at det i liten grad var belegg for å hevde at utlendingene overbeskattet ressursen, men at konfliktene i første rekke bunnet i kulturforskjeller og mangel på dialog mellom finner og lokale brukere, forklarer Aas.

Han påpeker at FeFo eller lokale forpaktere har bevisbyrden om de vil innskrenke tilreisendes fiske ytterligere.

– Det er også viktig å minne om at tilreisende fiskere utgjør et potensial for turisme og verdiskaping for finnmarkingene, sier Aas, som synes det er merkelig at styret i FeFo ikke er mer opptatt av dette, men istedet diskuterer uforholdsmessig strenge regler som diskriminerer tilreisende og rammer lokalt reiseliv.

NJFF opptatt av rimelige og balanserte regler
Norges Jeger og Fiskerforbund har lenge hatt rollen som en vaktbikkje for allmennheten i spørsmål om reguleringer av jakt og fiske i Finnmark. NJFFs utgangspunkt er at de aksepterer Finnmarksloven og legger denne til grunn.

– NJFF er opptatt av å få til en god praktisering av loven som ivaretar allmennhetens adgang til jakt og fiske enten de er bosatt i Finnmark eller utenfor Finnmark. Stortinget la til grunn for sitt vedtak om Finnmarksloven at adgangen for tilreisende fiskere med stang og håndsnøre og småviltjakt for jegere skulle videreføres, sier fagsjef i NJFF, Siri Parmann.

For å sikre en god og langsiktig forvaltning av de fornybare ressursene, gir Finnmarksloven mulighet for å vedta reguleringer av jakt og fiske når hensynet til ressursen tilsier det. Når FeFo tar i bruk reguleringer, er NJFF opptatt av at det gjøres på en måte som sikrer lovens krav om rimelig hensyn til ulike brukergrupper ivaretas.

– For NJFF er det ikke akseptabelt at det innføres reguleringer som ensidig rammer tilreisende fiskere og jegere. Rimelig fordeling mellom ulike brukergrupper slik det praktiseres på statsgrunn, er et utgangspunkt som både tilgodeser de som er bosatt der samtidig som tilreisende blir ivaretatt, sier Parmann.

Så langt har forbundet påklaget vedtak både om reguleringer innenfor jakt og fiske fordi man mener at disse ikke har vært i tråd med loven og Stortingets intensjoner om allmennhetens adgang.

– NJFF vil samtidig understreke at vi har et godt samarbeid og en god dialog med FeFo. Finnmarksloven er en ganske fersk lov, og det er praktiseringen av loven som skal gå seg til og avklare handlingsrommet for FeFo. Vi følger denne prosessen løpende, avslutter Parmann.