I anledning at våre venner på Utras har gitt nettsiden en ansiktsløftning med tilhørende videokanal på Youtube, tenker vi at det er passende å publisere denne fra deres fine arkiv. Det er tross alt sånn at våren nærmer seg, og dermed også vanskelige livsvalg. Erik Roan tar her for seg ett av dem.

***

To av medlemmene Utras er stolte hundeeiere, og et tredje medlem, som i denne omgang blir anonym, vurderer å følge deres eksempel. I denne teksten/anbefalingen ser vi nærmere på fuglehund sett i lys av fluefiskertilværelse.

Dette handler selvsagt om en stående fuglehund, og ikke en tibetansk teppetisser. Da denne saken ble skrevet vurderte den potensielle kjøperen en fuglehundrase som undertegnede konsekvent omtaler som «hamster», så dette er egentlig et gråsonetilfelle i så måte.

Følgende tekst var i utgangspunktet ment som råd og veiledning til det aktuelle medlemmet, men vi legger det ut her for å dele disse rådene med andre fluefiskere som befinner seg i samme situasjon.

Den mentale forberedelsesprosessen
Det å skulle gå til anskaffelse av jakthund bør være en nøye planlagt handling, spesielt for en fluefisker! Når et medlem i redaksjon er på vei ut i ulykka, er det vår plikt som medmenneske å styre han i grøfta på en så skånsom måte som mulig.

Saken fortsetter under bildet.

2 x pointer i forgrunnen. 1 x samboer + avkom i bakgrunnen. // Foto: Erik Roan / utras.net

Det første du må gjøre er å forsone deg med tapt fisketid i kjølvannet av anskaffelse av jakthund. Det er den største tidstyven du vil møte! Når du er «komfortabel» med tanken begynner de praktiske forberedelsene. Først og fremst overbevise resten av familien at en spinnvill, masete, røytende jakthund er noe som alle vil glede seg over.

Hunderaselabyrinten
Valget av hund er like viktig og avgjørende som valget av fluestang, bare mye vanskeligere! Først må du bestemme deg for kjønn, og så må det foretas et rasevalg. Dette er ikke så krevende, men herifra og ut er det vrient. Du må få oversikt over rasen du har valgt, hvilke hannhunder som avler bra og hvilken tispe som skal brukes. Menneskelig moral og etikk må her legges til sides. Når dette er på plass og man står på valpelisten til en oppdretter, er det bare å nyte de siste ukene i frihet. Straks valpen er i hus starter marerittet, og angeren legger seg som en klam hånd på skuldra di.

Kjerneproblemet er tid. Tid til å dressere hundene på en slik måte at den ikke ødelegger mer enn den gjør nytte for seg. Tid som du heller kunne brukt på, – ja du skjønner. Valpeperioden er skrikende vond mer enn noe annet. En ren prøvelse for hele familien, og du som initiativtaker må fremstå som en bauta. Stadig motivere, holde moralen oppe og love at valpen snart blir stueren og at fruktene kan høstes i form av familieidyll og kos. Sånn blir de ikke! ALDRI!

Basert på personlig erfaring har jeg satt opp en liste som kan hjelpe deg:

1: Velg en hunderase som kan brukes til mer enn jakt.
2: Hannhunder har ikke løpetid…
3: Bygg deg hundegård asap.
4: Ta hovedansvar for stell av hunden. Ikke forvent hjelp fra kona.
5: Grunndressur er viktig, så bruk tid på «sitt» og «kom».

Du trenger neppe finlese mellom linjene for å skjønne at det er mye arbeid og mas med hund, men medaljen har også en forside. Før eller senere vil valpen vokse opp, den vil lystre enkelte(!) ord og ikke rasere stua i lek. Gradvis og sømløst irriterer den deg/dere mindre, frem til den dagen seint i oktober da du skyter din første rype for hunden. Fra og med da er livet som hundeeier mye lettere. Ikke det at det er slutt på problemer og fortvilelse, men toleransen din har vokst.

Saken fortsetter under bildet.

Et noe fjernt scenario. Dog ikke umulig. // Foto: Erik Roan / utras.net

Veien videre
Herifra og ut er det formidabelt å være hundeeier. Du har en turkompis som alltid lar deg fiske først på den vakende tokilosen, som aldri håner deg når tilslaget kommer et lysår for tidlig, eller når flua fester seg i toppen av dvergbjørka bak deg. En hund er alltid klar for tur! Den kommer aldri med en unnskyldning for å ikke kunne være med. Den kan faktisk i noen tilfeller få deg mer ut på tur! Når overformynderiet (dragen, som noen kaller henne) er lei en litt rastløs hund inne, kan du bli kommandert på tur med hunden. Dette er høyst reelt og må taes med som en faktor i tidsregnestykket.

Så etter å hatt hund i fire år, er konklusjonen at det er «noe» arbeid i begynnelsen, men når ting har falt på plass, så er det ikke så rævgæli med en pointer eller to i hus!

Et siste, men særdeles viktig punkt: Hold deg unna jaktprøver! Det er djevelens trollgarn for fluefiskere!

Lykke til.