Fluefiske er ikke én ting. Det er maurfiske i Oslomarka, laksefiske i trøndelagselver, steelheadfiske i British Columbia eller GT-fiske på Seychellene.

Av alle variasjonene, er det antakeligvis få som er like umiddelbart tiltalende som flatsfiske i Karibia. Ikke bare er det et visuelt fiske i glassklart, turkist vann, men fisket er også gjennom-mytologisert i bøker som 92 in the Shade, filmer som Tarpon fra 1973, og gjennom figurer som nylig avdøde Lefty Kreh. Det er en verden med tropiske strender og Kalik-flasker i neopren-coozies, tonesatt av Jimmy Buffet.

Flatsfiske i Karibia er også emnet for det som må kunne kalles det siste tiårets aller mest omtalte bok om fluefiske. Da Chris Dombrowksis Body of Water kom i 2016, fikk den panegyriske omtaler av folk som John Gierach, Jim Harrison og David James Duncan.

Boka åpner en vinter i Montana, da Chris Dombrowski, fiskeguide og poet, går gjennom en traurig periode. Han er tidlig i trettiåra, kona er gravid med deres andre barn, men Dombrowski er blakk og uten framtidsutsikter. Ut av det blå ringer en tidligere klient og forteller at det har blitt en ledig plass på en tur til Grand Bahama og legendariske Deep Water Cay. Dombrowksi som lenge har drømt om å fiske bonefish, griper sjansen. Framme på øya blir han introdusert for David Pinder Sr., en levende bonefish-legende. Pinder Sr. ble ansatt av Deep Water Cays grunnlegger, Gil Drake Sr. som lodgens aller første bonefish-guide. Etter hvert gikk han også for å være den aller beste. Nå, etter mange tiår med fiskespotting i stekende sol, har han pådratt seg grå stær (Pinder Sr. brukte aldri pola-briller) og er tvunget til en pensjonstilværelse i relativ fattigdom.

I følge både vaskeseddelen og forfatteren selv er det Pinder Sr. boka handler om. Det er bare en halv sannhet. Akkurat som fisken han jakter på, forblir Pinder Sr. en figur vi stort sett bare aner skyggen av. En unnskyldning til å fortelle en annen historie.

I kjernen av alt fluefiske ligger steder. Ikke bare er fisken på en eller annen måte et uttrykk for landskapet den er en del av, men som fisker må du også forholde deg til byttedyrene fisken jager, til landskapet, vegetasjon, strømningsforhold, til vind og til geologi. Enhver vannmasse gir opphav til bestemte erfaringer og måter å fiske på, og i forlengelsen egne historier, fortellinger og myter. Oppholder man seg lenge nok i et landskap, flyter alt sammen og blir til noe som er større enn summen av steinene, vannet, plantene og dyra som finnes der. Det blir et sted.

Den amerikanske dikteren Wendell Berry har sagt at du ikke vet hvem du er hvis du ikke vet hvor du er. Wallace Stegner diskuterer utsagnet i essaysamlinga Sense of Place, og uten å være klar over det, oppsummerer han samtidig fluefiske. Han skriver:

“He is not talking about the kind of location that can be determined by looking at a map or a street sign. He is talking about the kind of knowing that involves the senses, the memory, the history of a family or a tribe. He is talking about the knowledge of place that comes from working in it in all weathers, making a living from it, suffering from its catastrophes, loving its mornings or evenings or hot noons […] He is talking about the knowing that poets specialize in.”

Det er dette Body of Water handler om. Kunnskap diktere beskjeftiger seg med. Det er en bok om et sted. Det er en bok om Bahamas’ historie, om hvordan Medellin-kartellet brukte øyene som distribusjonssentral til USA og om de geologiske formasjonene som utgjør de karibiske øyene. Den forteller om sportsfiskets betydning for øynasjonen og om den underliggende rasismen i lodge-økonomien. Om friterte havsnegler og hummersuppe med curry og rød paprika, om karibisk familieliv, kommersialisering av turistnæringa og om miljøødeleggelsene som følger. Og med en eleganse som røper forfatterens bigeskjeft som poet, forteller den om fisket. Om bonefish og mangroveskoger, turtle grass og endeløse flats. Summen er et storslått lyrisk portrett av en verden, som gjør det lett å forstå hvorfor Jimmy Buffett fremdeles framfører corny «island escapist»-låter for pensjonister i Florida. Som Dombrowski skriver: «If there is a greater pleasure in angling than stalking bonefish barefoot across an urchin-less sand flat, I have not encountered it”.

Chris Dombrowksi
Body of Water: A Sage, a Seeker, and the World’s Most Elusive Fish
Milkweed Editions, 2016