For de ivrigste av oss kan tiden før vårflom by på et artig fiske i elvene. Elvene er kalde, men det hindrer ikke fjærmygg og enkelte arter steinfluer fra å klekke på stille varme dager.

Åpne rolige områder, i nærheten av plasser hvor fisken oppholder seg gjennom vinteren er hotspots. Særlig innos til slike rolige partier, hvor elven ovenfor holder høy fart over steinbunn er interessant. Aktive steinfluenymfer mister lett grepet på bunnen, og blir ført med strømmen til roligere områder hvor ørreten kan forsyne seg.

Liten og halvstor
Her i Norge hvor jeg har gjort mine erfaringer med dette fisket, har vi et par særlig godt kjente arter steinfluer som klekker tidlig. Disse kan man se kravlende på snøen fra mars-måned i nærheten av åpent vann, og gjerne på soldager. Steinfluer trives i sola, og flyr (og kræsjlander) også mest da. Den største av disse to artene heter «Taeniopteryx nebulosa» på latin. Både nymfer og voksne kan nærme seg 20mm i lengde, noe ørreten vet å sette pris på i vårsola.  Denne arten er registrert og tallrik i nærmest hele Europa.

Den mindre arten er en forholdsvis liten steinflue som kan dukke opp i voldsom tetthet oppover Glommavassdraget i Norge. «Capnia pygmaea» som den heter er best kjent nettopp fra Glomma, men er i likhet med T.nebulosa også registrert i bortimot hele Norge. Riktignok er denne i underkant av halve størrelsen til T.nebulosa, men tette klekkinger kan veie opp for manglende størrelse for oss fluefiskere.

Mitt fiske med steinfluer dreier seg primært om å imitere T.nebulosa. Jeg fisker sjelden i Glomma, og denne steinflua synes jeg dukker opp nesten overalt. Størrelsen kan også skape interesse hos fisken selv om klekkingen ikke nødvendigvis når bibelske proporsjoner.

steinfluer_opstrms_al_01

Taeniopteryx nebulosa fotografert i mars. // Foto: Andreas Lium

Tidlig nymfefiske
Svært tidlig på året eller under forhold hvor det ikke klekker, gir tunge nymfer gjerne den beste oddsen for fangst. Fisken er passiv, og oppsøker ikke maten aktivt. Prinsippene er de samme som ved eksempelvis tsjekkisk nymfefiske; nymfene skal raskt ned til bunnen, og fisker best om de serveres sakte rett på nesa til fisken.

Amerikanerne er store på steinfluefiske, og det samme er ofte fluene de bruker. Her i Skandinavia opptrer de store artene av steinfluer mer sporadisk, og vi er tjent med å velge imitasjoner i mindre størrelser. Størrelse 12 er standard for min del, om målet er å imitere ovennevnte T.nebulosa. Et sort kulehode i tungsten, og ribbing med tynn sort wire skulle gi tilstrekkelig tyngde. En slank nymfe uten for mye utstikkende fibre synker raskt ned til den interessante sonen.

Tidlig på året har ørreten et begrenset utvalg av mat, men nettopp steinfluenymfer i denne størrelsen kan det godt tenkes at den allerede er kjent med.

Sporadisk klekking
På soldager i mars og april kommer normalt klekkingen godt igang. Klekkeklare nymfer starter sin vandring over bunnen, med mål om å komme seg opp på tørt land og klekke der. Ettersom nymfene ofte holder til der det er god fart på vannet, så går de en strabasiøs ferd i møte. Mange mister taket på bunnen, og driver hjelpeløse med strømmen. I forkant av slike klekkinger kan ørreten beite selektivt på drivende steinfluenymfer. Særlig plasser hvor et område med høy tetthet av nymfer ligger oppstrøms for et roligere og dypere parti som holder fisk gjennom vinteren, er verdt å oppsøke.

steinfluer_opstrms_al_04

Dobbel ullstilongs. // Foto: Andreas Lium

Drivende klekkeklare steinfluenymfer er nærmest vektløse i vannet, og ved transport fra et grunt til et dypt parti kommer de ofte drivende høyt i vannet. Forsiktige vak på disse nymfene er typisk, og kan lett feiltolkes som beiting på mygg. Her er en av hemmelighetene ved steinfluefiske, nemlig lette nymfer oppunder overflaten. Dette er de fluene jeg har hatt aller best resultater med, ved steinfluefiske i kaldt vann før vårflommen.

Steinflueklekkinger av T.nebulosa gir kun unntaksvis et godt fiske med imitasjoner av de voksne insektene. Tettheten av nymfer i vannet er alltid langt høyere enn tettheten av de voksne kræsjlandede insektene på overflaten. Vannet er kaldt og fisken er begrenset i sin vakiver. Derfor faller mitt valg normalt på nymfer i forskjellige vektklasser ved dette fisket.

Tørrfluefiske
Knallvær er normalt avgjørende for et godt tørrfluefiske med steinflueimitasjoner. Nymfene klekker på land, og de voksne insektene er dårlige flygere. Dette medfører at de er mest villige til å ta til vingene på solrike dager med lite vind. Varmen hjelper på aktivitetsnivået, og fravær av vind gjør at de tar sjansen på en flytur.

Vak på voksne steinfluer er lett å gjenkjenne. Insektene kræsjlander, og kjemper for livet i overflaten. Resultatet er at ørreten tar de hardt og brutalt. Blindfiske med imitasjoner av voksne steinfluer gjør jeg aldri, men noen sorte bustete imitasjoner er alltid med i flueboksen tidlig på året. Ørret viser individuelle forskjeller i adferd, og forskjellige standplasser kan tilby forskjellig mat. Plutselig finner man en fisk som gjerne vaker, på en plass hvor det dukker opp voksne steinfluer fanget i overflatefilmen. Slike opplevelser i mars er ikke å forakte.

steinfluer_opstrms_al_02

Tidligfisk på en smell. // Foto: Andreas Lium

Tidligvårfiske
For de av oss som ivrer etter å komme oss ut med fluestanga og synes sjøen lukter vondt, så er et fiske som dette et godt alternativ. Det gir sjelden mange fisk i protokollen, men følelsen av å finfiske på pen ørret i vårsola er vanskelig å slå etter en lang vinter.

Nøkkelen ligger i å finne seg et par aktuelle fiskeplasser hvor det er mest mulig steinflueaktivitet tidlig på året. Flueboksen trenger ikke inneholde mange mønstrene, og man får varmet opp kastearmen og kaffekjelen før døgnfluesesongen kommer igang.

Anbefales!