Benchill, som uttales ‘Benkle’ (på engelsk), er oppkalt etter hølen med samme navn i nedre del av River Tay i Skottland.

Det finnes ulike varianter av dette mønsteret, men her har jeg valgt å presentere mønsteret til Thomas E. Pryce-Tannatt. Jeg har funnet ut at dette mønsteret er perfekt for en som ønsker å starte med binding av klassiske laksefluer, selv om det uansett er greit å ha grunnleggende kunnskap om fluebinding før man går over til klassiske laksefluer.

Mønsteret kan se overveldende ut for en nybegynner, men sett bort fra de 19 ulike materialene som brukes, så krever dette mønsteret noe mindre (men fortsatt ganske betydelig) innsats hva angår å få tak i materialene som både er sjeldne og kostbare.

Av materialer er det listet opp ulike hår og fjær som brukes på de aller fleste klassiske laksefluer. Fluen har ikke alt for mange elementer i vingen, slik som giftet side av barred wood duck og teal, og roof av brun mallard (stokkand). Kroppen består kun av selull, noe som utgjør en smooth start på klassisk laksebinding – og som er lurt å mestre før man går over på mer kompliserte kropper av silke. Vingen krever materialer som er relativt greit å få tak i. Utfordringen ligger i farget kalkun, som kan være vanskelig å oppdrive av høy kvalitet.

Farget kalkunfjær er begrenset vare. De fleste spesialforhandlere selger farget kalkun, men kvaliteten pleier å være middels bra. Det er derfor viktig å se etter symmetriske par, eller senterfjær som har lik kurve på begge sider. Ofte kan det selges pakker eller enkeltfjær der fjærene har to forskjellige kurver (en side som er konveks og en side som er konkav). En trenger ikke å begynne med det aller beste, men det betyr heller ikke at man skal slurve med detaljene. En fjær med for mye stressmerker, fysiske streker, eller slitte tupper gjør det vanskelig å oppnå gode resultater når du skal bruke disse i vingen.

Jeg anbefaler å starte med vanlige kroker med ståløye, og heller binde fluer på «blind eye»-kroker senere. Silke gut, som er silkeormsilke, brukes til å forme øyet på «blind eye»-kroker. Disse kan være vanskelig å få tak i til tider, og kan være noe kostbare. Gode «blind eyes» er også dyre, så det er bedre å bruke rimeligere kroker før man går over til kostbare kroker som ofte også blir lagd for hånd.

Benchill er et middels avansert mønster, som viser at man kan binde vakre fluer uten å bruke materialer som er ekstremt vanskelig å få tak i, og/eller fjær som er overpriset på grunn av sjeldenhet. I de siste årene har fluebinding av klassiske laksefluer blitt en greie for «eliten», der bruken av dyrebare materialer har blitt viktigere enn at man faktisk kan lage et godt håndverk.

Å bli en god håndverker, eller i dette tilfellet å binde gode og fine fluer, handler ikke om hva slags materialer man bruker, men hvor godt man kan bruke de gitte materialene.

Mønsterbeskrivelse (Pryce-Tannatt):

Tag: Flat sølvtinsel.
Hale: Gullafasan topping og gullfasan brystfjær.
Butt: Svart struts.
Kropp: Selull i orange, rød, claret og lyseblå.
Ribbing: Flat sølvtinsel og medium oval sølvtinsel.
Fronthackel: Lyseblått hanehackle.
Undervinge: Gullfasan tippet rygg mot rygg.
Hovedvinge: Påfugl vinge, rød kalkun, gullfasan hale, blå kalkun og mørk spraglet kalkun.
Side: En seksjon av perlehøne hale, og jungle cock over.
Topping: Gullfasan topping over det hele.
Hode: Svart lakk.

thebenchill_longnguyen_opstrms

Trykk på bildet for å se større versjon. // Foto: Long Nguyen