Tenk som en geolog og finn storørreten!*

(*vi garanterer ikke at du finner storørreten)

Denne saken stod på trykk i Vak #2 i 2014. Er du interessert i å kjøpe tidligere utgaver av magasinet, finnes det et meget begrenset privat opplag. Ta kontakt med oss her hvis du er interessert.

Fluefiske er en livsstil for mange av oss. Å gjøre hobby om til livsstil fører med seg yrkesskader. Eksempler kan være trafikkfarlig bilkjøring langs elv, sykelig fascinasjon av insekter, og ikke minst sosiale feilprioriteringer.

Geologi er også livsstil, med mange av de samme symptomene. Sosialt møter geologer like lite forståelse for sin lidenskap fra menigmann som det fluefiskere gjør. Å kombinere de to lidenskapene høres i utgangspunktet ut som sosialt selvmord, og erfaringsmessig er det ikke langt fra sannheten. En steinsamling har omtrent like liten tiltrekningskraft på det motsatte kjønn som en velpleid flueboks. Uavhengig av samfunnets uvitenhet og de sosiale konsekvensene, kan derimot fluefiske og geologi leve fint i symbiose og utfylle hverandre.

Geologi er læren om jordas opprinnelse, sammensetning og forandring. Akkurat som fluefiskere, overdriver også geologer viktigheten av sin egen nisje ved å si at man er påvirket av geologiske prosesser i nesten alt man foretar seg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

steingaltilnaerming_01_andersrossland_ja_opstrms

Satelittbilder brukes ofte. // Foto: Joakim Andreassen

Bergarter gir næring
Har du noen gang lurt på hvorfor elvene går akkurat der de gjør? Hvorfor alle øyene i Oslofjorden er avlange og peker i samme retning? Hvorfor de fleste fjorder i Norge ligger øst-vest? Antageligvis ikke, men geologien gir oss naturligvis svaret på dette.

Mest interessant for fluefiskere er det at man ved hjelp av geologien kan si mye om næringsgrunnlaget for et vassdrag. Dermed også dyre- plante- og insektliv, og her følger gode og storvokste ørretstammer. Det høres svulstig ut, men godt beskyttet av populærvitenskapens befriende slør, kan det i det minste være en antagelse å jobbe videre med. Det er ikke tilfeldig at verdens mest legendariske fluefiskeelver, kalkelvene i England, har navn fra geologiens verden.

Vann (i alle dets former), vind, gravitasjon og varme er naturlige ytre krefter som gradvis sliter ned landsskapet. Avhengig av løsmasser og berggrunn vil denne erosjonen gi vannkolonnen og jordsmonnet en stabil tilførsel av næringsstoffer. Kalkholdige bergarter (for eksempel kalkstein, marmor og kalkrike skifre) gir et godt næringsgrunnlag. Kalk motvirker også effekten av sur nedbør, og det er derfor mange vassdrag i Sør-Norge blir tilført kalk. I tillegg gir også fyllitt, leirskifer, grønnstein, gabbro og endel andre bergarter gunstig næringstilførsel.

Geologiens verktøy
For å finne ut om geologien ligger til rette for et næringsrikt vassdrag, må man ta i bruk flere typer kart. En kombinasjon av ulike kart gir deg hele bildet, og en ekstra dimensjon til turplanleggingen.
Topografiske kart er de vanligste, og viser høydedata. Kombinert med satelittbilder, gir dette et godt bilde av landskapet.

Berggrunnskart viser bergarten grunnfjellet består av (geologiens første bud: «det heter bergarter, ikke stein»). Ulike farger representerer de forskjellige bergartene. Kalkholdige bergarter er ofte indikert med en lys blåfarge. Det er også ofte beskrevet når bergarten ble dannet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

steingaltilnaerming_07_andersrossland_ja_opstrms

Artikkelforfatteren med fangst. Selvsagt takket være kartstudier! // Foto: Joakim Andreassen

Utradisjonelle forberedelser
Så, hvordan går man frem for å finne «Hemmeligelva»? En god regel er å starte med satelittbilder. “Norge i bilder” er den suverent raskeste og beste tjenesten på nettet for slikt. Begynn med oversiktsbilder, og zoom inn etterhvert. Her kan man utforske terrenget, og se hvordan elven (som dessverre blir redusert til en upersonlig blå strek på et topografisk kart) fortoner seg i landskapet. Se etter tydelige stryk og kulper, dette gir indikasjon på hvor raskt vannet beveger seg. Generelt kan man si at rette elveløp gir mer energi i vassdraget. Man kan også supplere med høydedata for å se fallet i terrenget.

Er det tett vegetasjon rundt elva? Dette kan indikere rikt insektsliv. Har elven kontakt med et større vassdrag? Enda bedre. Storørreten vandrer gjerne fra vann til elver på våren og høsten. Er elven passe bred og lang, med vekslende stille og raske partier? I så fall lover dette godt.
På Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) sine nettsider finnes berggrunsskart i vektorgrafikk og raster. Det er enklest å begynne med kartene som viser vektorgrafikk. Består geologien i området av næringsrike bergarter?

Etter det geologiske arbeidet, kan det være lurt å sjekke metereologiske tjenester som Yr for å se hvordan snøsmeltingen ligger an. Dette kan være spesielt nyttig nord i landet, hvor fisket ofte er best når vassdragene er fulle av vann, og snøen smelter raskt.
Om et Google-søk på omårdet bekrefter dine teorier om stor fisk, har du sannsynligvis truffet blink.

Ingen regel uten unntak
Til slutt gjenstår en helgardering. Det er naturligvis mange unntak fra alle reglene beskrevet i teksten. Forfatteren fraskriver seg alt ansvar dersom leserne finner et geologisk «riktig» vassdrag uten storørret, og fullt av gjedde. Det kan være greit å ta med seg hammer og håndlupe på tur, da det tross alt er mer spennende å hamre i gråstein enn å fiske hvitfisk med flue.

Nyttige linker:
norgeibilder.no
atlas.no
gulesider.no/kart
maps.google.no
geo.ngu.no/kart/arealisNGU/