Jeg har alltid store planer for hvordan sesongen skal avsluttes. Det gjennomsyrer hobbyene mine. Men det blir ofte med planene.
Dette kunne vinkles som snikskryt: «Jeg er framtidsrettet». «Jeg er flink til å planlegge». Men det er heller følelsen av at gresset er grønnere neste sesong, som tar overhånd.
Når sommerens fjellfiske er over, kan jeg nesten uten unntak pakke vekk stanga. Rense snører, tørke bokser, og henge bort vadere. Men det blir ikke gjort, for høstens fiske er nøye planlagt.
Burde fange stort
I fjor var det en fisk i marka som skulle få kjørt seg. Jeg hadde sett ham under vulgataklekkinga i juni. Minst 1,5 kg. Og det er dobbelt så stort som jeg trodde fiskene ble i Fiskelaus. Han cruiset forbi meg som en russisk ubåt i svensk skjærgård. Ga totalt F i om man fikk øye på den. Han hadde et grovt hode, mørkt skinn og var blind på det ene øyet. Så dette var en gammel gubbe som ikke nødvendigvis ville overlevere vinteren.
Høsten ville bli min store sjanse til...