Forrige gang nymfe, denne gang streamer. Kanskje går dette ut over integriteten som imitasjonsfisker, men i likhet med forrige nymfe er denne også ment å være en relativt presis imitasjon. Og en meget effektiv sådan.

Med «presis imitasjon», mener jeg at flua spiller på naturlige triggere slik at den identifiseres som mat – og ikke kun som en provoserende inntrenger. Dette har en klar fordel ved at fisken angriper flua mer selvsikkert, og man opplever dermed færre napp uten vellykket kroking. En troverdig imitasjon innbyr også til et mer spennende og teknisk fiske etter min mening.

Oppstartvansker
Det gikk mange år før jeg virkelig tok tak i streamerfiske etter ørret. I begynnelsen eksperimenterte jeg kun sporadisk med dette fisket, og da gjerne med amerikanske mønstre. Store prangende fluer, flash i alle retninger, kunstige øyne og leddet kropp. Fluenavn som Candyman, Sex Dungeon og Area 51 gjorde at det skurret litt for min del. Åsenskjea, Sølvkroken Spesial og Halnekongen høres tross alt minst like innbydende ut. Streamerne ble bokstavelig talt skrinlagt i en lenger periode. Helt til jeg endret tilnærmingen.

Løsningen
Erfaringsmessig hadde de minste og enkleste streamerne gitt meg best resultat tidligere. Ingen flash, ingen skarpe farger, begrenset fortynging, bevegelige materialer. Oppgaven ved stikka ble relativt enkel, og en streamer fikk igjen plass i boksen. Mottlebu og litt kaninpels var alt som skulle til, i tillegg til krok, tråd, bly og litt oval tinsel for slitestyrkens skyld. En av de enkleste streamerne jeg har vært borti, og til dags dato den desidert mest effektive. Mengden bly kan varieres avhengig av fiskeplass, men generelt gir mye bly en mindre naturlig gange i vannet. Det er kun ett bindeteknisk triks som ikke fremkommer av illustrasjonsbildet nederst i saken. Nemlig hva man gjør med overflødig vingemateriale pekende fremover etter innbinding av vingen. Dette splittes i to, foldes bakover langs hver sin side og festes med noen surringer og avsluttende knute. Ved å gjøre dette skaper man både en naturtro silhuett, og et par bevegelige brystfinner.

Det er fascinerende å se hvordan en liten streamer kan lure stor ørret midt i den tjukkeste klekkesesongen, og i sommervarmt vann. Dette var nye erfaringer for min del, og understreker teorien om at denne flua oppfattes som mat. Generelt er det lettere å provosere ørret til hugg vår og høst, enn gjennom midten av sesongen. En næringsrik godbit er den imidlertid nesten alltid åpen for. Denne streameren har eksempelvis vært effektiv på vakende ørret over to kilo, et forsøk gjort i vitenskapens tjeneste selvsagt…

streamersak_01_opstrms_ma

Artikkelforfatteren med vakende ørret som ville ha streamer. Foto: Magnus Askeland

Fisketeknisk
Flua er lettkastet, og imiterer godt forvirret yngel på feil sted til feil tid. Den har fanget pen fisk både deaddrift, oppstrøms, nedstrøms og på tvers for min del. Generelt sett liker jeg å fiske den sakte når jeg bruker den i elv. Enten meget rolig på tvers med kast lagt skrått oppstrøms, eller stigende mot slutten av svingen – der du antar eller vet at fisken befinner seg.

I stillevann har den vist seg effektiv på både ørret og røye, da primært på forsesongen før de store fiskene rømmer dypere til kaldere vann. Langs marbakker og over grunne partier er meget giftig, særlig når det blåser. Bølgene kamuflerer både fisk og fisker, noe som åpner for et spennende fiske på korte avstander.

streamersak_02_opstrms_al

Enkel å binde! Trykk på bildet for å oppskalere. Foto: Andreas Lium