Kong Stillevann har i de siste åtte årene vært god mot oss. Han har ikke alltid gjort det enkelt, men han har likevel vært generøs. I år skulle det bli annerledes.

Vind er enhver ørretfluefiskers verste mareritt. Det sikreste tegn på at alt kommer til å gå til helvete. Glem klekkinger, perfekte flyt, vakende storfisk og lykkelig hverdag. Legg deg heller i teltet og vent det ut. Eller vær smart: Dra hjem og gjør noe som ikke er fluefiske. Alt annet er egentlig naivt og dumdristig. Bjørnetjenestestil.

For noen uker siden annonserte vi at det ville bli stille fra redaksjonen i noen uker. Vi skulle på fjellet i nord, og gledet oss som vanlig slik (nesten) bare unger kan glede seg. Det fiskes som regel i stillevann, og man har noen skikkelige rugger på samvittigheten i det aktuelle området. Vi har vel egentlig ikke vært der en eneste sommer uten at ordentlige resultater har blitt ført i protokollen. Bankers.

Evighetens vind
For å gjøre en lang og særs lite innholdsrik historie kort: Denne gang blåste det fra vi kom til vi dro. Kun avbrutt av to timer med rolig overflate og noe sporadisk vaking på tampen. Men når man har hatt vind i trynet i ti dager i strekk er det fort gjort å bli både rådløs og desorientert når det faktisk slutter å blåse. Og man er tom for mat. Mer handlingslammet enn løsningsfokusert altså.

Vi endte opp med å gå slukøret ned fra fjellet for å oppsøke rennende vann som en slags kompensasjon. Gå over bekken etter ørret-opplegg, for når det blåser et sted i en region, er det som regel slik at det også blåser andre steder i samme region. Noe det selvsagt også gjorde.

dumdristige_02_ja_opstrms

Evigvarende vind på fjellet. Ikke supersmooth. // Foto: Joakim Andreassen

Det gikk faktisk så langt at kollega Andreas begynte å si at alt var helt «supersmooth» (med tillaget veldig lys østlands-dialekt) om helt random greier. Gjenbrukssnus? Supersmooth. Litt for svak kaffe? Supersmooth. Regn og motvind? Suuuupersmooth.

Den ellers så stoiske fluefiskeren som vanligvis alltid leverer ørretvarene når både vær og fiskekompiser svikter, begynte så smått å miste det litt. Jeg ble urolig.

Plaster på såret
Få timer før undertegnede skulle kjøre den vordende mentalpasienten til flyplassen var vi på grensen til desperate. Jeg fikk det for meg at det ville være supersmooth å prøve noen kast i en vindstille vik som vanligvis huser småfisk, og sendte Andreas ut for å kaste. Mot alle odds banket det der på en tokilos. Vårflueimitasjon. Inntrekk.

Ørlite flaks kanskje, men like fullt et ålreit plaster på stillevannssåret. Han kunne i hvert fall fly hjem til Oslo med fin fisk i protokollen. Supersmooth.

Fiskeløs og slukøret ble undertegnede værende i det forblåste området. Jeg burde antakeligvis dratt hjem og gjort viktige(re) ting, men jeg ble. På trass. Dumdristig og sta, som fluefiskere flest. Og som frilanser med hakket mer fleksibilitet rent tidsmessig enn feriemennesker flest.

dumdristige_01_ja_opstrms

2,3 kg med forløsning. Alle sorger er glemt. // Foto: Joakim Andreassen

Så jeg satt der og så de naturlige baetisene blåse for fort nedstrøms til å lokke opp vakere. Jeg lot blikket følge de kraftige bølgene på overflata. Hvitskum og endelikt. Forhold så lite sjarmerende at enhver svensk «DODer» antakeligvis hadde tatt sitt eget liv lenge før vedkommende hadde vurdert å knytte en baetis-nymfe på fortommen. Alt annet enn supersmooth. Mer typ bæsje-emoticon.

Belønningen
Det ER et urokkelig faktum at etter regn kommer sol. Eller i hvert fall «overskyet uten nedbør». Og etter «dritmasse vind» kommer som regel vindstille.

Så på fjerde dagen stilnet det. To uker skulle det altså ta. Plutselig klekket det baetiser. Det var ingen rasling i blader fra skogen bak meg. Og det vaket. Fluefiske var plutselig så vakkert og riktig som det kan få blitt, og jeg skulle ønske at supersmooth-stoeren hadde fått oppleve disse forholdene.

Det fikk han ikke. Og jeg måtte håve 2,3-kilosen alene i lånt vinglehåv. Litt stress? Ja, men like fullt «supersmooth».

Audentes fortuna adjuvat, folkens!

Ingenting passer vel heller bedre enn å for anledningen poste en hyggelig liten film fra et fluefiske-crew som kaller seg noe så treffende som «Smud Fly Fishing».

Husk: Det er alltid håp (så lenge man har tid). Fortsatt god sommer!