Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er innsiget av laks til norskekysten mer enn halvert fra 1983 til 2014. Nå slår Miljødirektoratet alarm.

Villaksen har som foreløpig eneste art fått fastsatt en egen kvalitetsnorm etter naturmangfoldloven som innebærer at det er satt en nasjonal standard for hvordan tilstanden til villaksbestandene våre bør være. Dersom en bestand ikke oppnår «god kvalitet» følger det av loven at myndighetene bør klarlegge årsakene og da utarbeide en plan med tiltak som skal sørge for at kvaliteten likevel kan bli nådd.

Formålet med kvalitetsnormen er enkel: Den skal bidra til at ville laksebestander blir tatt vare på og bygd opp igjen til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfoldet innen arten og utnytter laksen sine produksjons- og høstingsmuligheter.

Varsler plan for utbedring
Naturmangfoldsloven sier ikke at det er en direkte juridisk plikt å sette igang tiltak når kvalitetsmålet ikke blir nådd, men at myndighetene bør klarlegge årsakene og utarbeide en plan med tiltak som skal sørge for at kvaliteten likevel kan bli nådd.

Miljødirektoratet mener at årsaken til nedgangen i stor grad er redusert overlevelse i sjøen, blant annet som følger av et høyt lusetall i fjordene. Samtidig som menneskeskapte påvirkninger regionalt og lokalt er sterkt medvirkende til nedgangen. De hevder at også klimaendringene i tillegg gjør at laksebestandene kan være spesielt sårbare for annen negativ menneskeskapt påvirkning.

– At vi ikke når målet etter kvalitetsnormen i fire av fem bestander er nedslående. Vi har allerede bedt VRL om å analysere årsakene til at tilstanden ikke er god nok. Når vi mottar denne analysen senere i vår, vil vi i samråd med berørte sektormyndigheter ta initiativ til utarbeidelse av planer for hvordan vi kan bedre kvaliteten, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Artikkelen fortsetter under bildet.

laksebestander_vrl_miljodir_05_opstrms

Situasjonen i norske lakseelver er kritisk. //  Foto: Joakim Andreassen

Store genetiske spor fra oppdrettslaks
I rapporten til VRL er 104 norske laksebestander vurdert etter kvalitetsnormen. Av disse hadde 23 bestander god eller svært god kvalitet, 29 bestander moderat kvalitet og halvparten dårlig eller svært dårlig kvalitet. Det vil si at 81 bestander ikke nådde kvalitetsnormens mål om minst god kvalitet. Laksebestandene i Rogaland og Nord-Trøndelag hadde best kvalitet, mens de i Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms hadde dårligst kvalitet. De aller fleste bestandene nådde likevel gytebestandsmålene.

– Årsaken til at mange bestander ikke når god kvalitet er at de er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks og/eller ikke har et normalt høstbart overskudd. Når bestander ikke har et normalt høstbart overskudd tyder det på at menneskeskapte faktorer i vassdraget eller sjøen har påvirket dem negativt, forteller leder for VRL, Torbjørn Forseth.

Tallene på genetisk påvirkning fra oppdrettsfisk er påfallende.

– En tredel av villaksbestandene (33 bestander) var så genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks at de ble klassifisert til å ha svært dårlig eller dårlig kvalitet. Ytterligere en tredel (35 bestander) ble klassifisert til moderat kvalitet på grunn av genetisk påvirkning av oppdrettslaks. Bare en tredel av bestandene (36 bestander) hadde ikke genetiske spor av rømt oppdrettslaks, forklarer Forseth.

Skuffet over direktoratet
Norges Jeger & Fiskerforbund har tiltro til det faktagrunnlaget som VRL årlig framhenter. Med det som bakgrunn mener de det absolutt er stor grunn til bekymring.

– VRL har i en årrekke pekt på det komplekse trusselbildet for villaksen. De har gang på gang understreket at noen av truslene er mer eksistensielle enn andre, og da særlig pekt på utfordringene med lakselus, rømt oppdrettsfisk og Gyrodactylus salaris. Her dokumenteres en tydelig genetisk påvirkning fra oppdrettsfisk i det store flertallet av laksebestandene som gjør oss ytterligere bekymret, sier informasjonssjef Espen Farstad i NJFF.

Han mener man er i ferd med å spille hasard med våre laksestammer i jakten på kortsiktig økonomisk gevinst for noen få.

– I et historisk, etisk og langsiktig økonomisk perspektiv er dette totalt uakseptabelt. At Miljødirektoratet på toppen av dette gir gruveutslippstillatelser i to viktige nasjonale laksefjorder er sterkt kritikkverdig.

Han påpeker at intensjonen bak etablering av nasjonale laksefjorder var å gi villaksen fortrinnsrett i utvalgte og viktige fjorder, gjennom å forby menneskelig aktivitet som kan påvirke villaksstammene negativt.

– Det er skuffende at Miljødirektoratet ikke står på barrikadene for villaksen i disse sakene, avslutter Farstad.

Du kan sjekke status i din elv på lista i denne saken fra DN.no.