Fluefiskemiljøet er nådeløst. Så fremt man ikke lever i sin egen ignorante boble, må man levere. Da hjelper det å ha «Knut(er)».

Det finnes enorme mengder uskrevne regler i fluefiske – og en drøss med krav. På veien til opplysthet står man i fare for å bli både sur, utålmodig, selvbevisst, klønete og forbanna.

Jeg har fiska mye alene. Prøvd og feila. I alle fall med flue. Hatt mange fine turer med venner og familie, for all del, men de fisker stort sett med sluk.

Så i stedet for at noen har gitt meg tips og korreksjoner, har jeg i lang tid innsett mine egne begrensninger. I den forbindelse skapte jeg noen leveregler (for fluefiske, siden disse i svært lite omfang kan overføres til dagliglivet):

#1: «Ha alltid vinden i ryggen». Vind i trynet fører til knuter på fortommen. Gitt at fortommen i det hele tatt er villig til å la seg frakte mot vannet. Den vil helst opp i et tre. Noen påstar at vinden frakter med seg mat, og at man derfor må stå i den enden av vannet vinden blåser mot. Bare tull, ta med niste, det går fint.

#2: «Ha alltid dobbelt så mye plass bak deg, som foran». Trøblete i marka? Ser den, men jeg vet om to odder og tre steiner som oppfyller kravet. Hardangervidda er sånt sett perfekt. Vinden setter selvsagt begrensninger der, men følg regel #1 og både snøre, fortom og Daddy Long Legs strekker seg ut av seg sjæl.

#3: «Bruk store fluer». Lett å se, lett å binde, lett å knyte på 3X spiss. Daddy Long Legs, Vulgataklekkern, Madam X. Less isn’t more. Det spises flere kilo Grandiosa enn chiafrø. Du klarer regnestykket.

#4: «Tjukk fortom». Tjukk, og helst kort, fortom krøller seg mindre enn lang og tynn. Selv uinnvidde skjønner instinktivt hvor frustrerende det er med krøll og knuter på fortommen. Det finnes vel, uten å overdrive, ca 1 million memes om knuter på hands free-ledninger, hageslanger og skjøteledninger. Flere psykologer livnærer seg antakeligvis kun på folk som går til grunne i forsøk på å henge opp juletrelys.

#5: «Tung, myk stang». Med slikt utstyr så man føler bedre hva man driver med.

#6: Regel #5 er ikke en metafor.

Så da har jeg stått der. På en stein i nordenden av Fiskelaus, 1000 moh, med vinden godt planta i ryggen. 7’er stang, brun 0,20-Maxima og Daddy i krokstørrelse 8. Med seks leveregler hugget inn i en praktisk steinplate. Lykkelig uvitende, kosa meg gløgg ihjæl. Kastelengden avhengig av stivhet på kuling. Klekking? Aner ikke, men det vaka tre ganger før lunsj. Da er det håp.

flinkefolk_martineekburud_opstrms

Northug-briller, New Era-caps og pipe. Sinnsforvirret uten trua på fluefiske som konsept. // Foto: Morten Bakken

Men så kom sosiale medier. Verden ble mindre. Jeg ble kjent med en hyggelig kar som fisket med flue i samme distrikt. La oss kalle han «Knut». «Knut» er flink. «Knut» er veldig flink. «Knut» fisker mye. Og fanger stor fisk. Så da ville jo jeg være som «Knut».

Jeg innså raskt at «Knut» lever etter andre regler enn meg. Han kan kaste små fluer, til og med to fluer samtidig(!), på lang, tynn fortom, med vind i trynet og trær bak seg! Dette måtte jeg takle. Utfordringer er noe unge menn fra Drammen har tradisjon for å ta på strak arm. Jeg var Martin Ødegaard. Byttet innpå for Ronaldo.

Så jeg skaffet meg ny stang. Rask som faen. Knøyt på 24 fot med 7x fortom. Palmermygg #22 som indikator og en copper john #28 som opphenger. Slang det ut i en bakevje mot vinden. Jeg var Martin Ødegaard. Men ikke på Santiago Bernabèu. Jeg sto med Castilladrakta full av gjørme i en knokkelkamp på bortebane. Fikk aldri ballen, bytta ut etter 70 minutter. Fluefiske ga meg juling på en måte jeg ikke hadde opplevd på 20 år. Redusert til et nivå under «nybegynner». Et nivå jeg ikke visste eksisterte. Beveggrunnen vaklet. Selvbildet slo sprekker. Det ble tørket støv av gamle bokser med Sølvkroken Spesial. Drømmesnella var ikke lenger Hatch, men Shimano. Fluefiske var plutselig dødt for meg.

Heldigvis er ikke bare «Knut» flink. «Knut» er en venn. «Knut» gir tips. Gjør avanserte ting så enkelt som mulig. Matcher meg forsiktig, oppfordrer til gode, korte kast, ikke lange «bruk-alle-kreftene-du-har»-kast. Maner til tålmodighet. Rom ble ikke bygget på en dag. Og Martin Ødegaard kommer til å bli den største stjerna Norge har hatt. (Og DER stopper jeg den sammenlikninga).

Så kjære Knut, jeg mener «Knut», ta meg med i år også. Fiskelaus etter påske? Jeg er klar.