Fetteren til Hartmann

En nordlending jeg kjenner klager usedvanlig mye på den nye generasjonen fluefiskere. Han mener det står svært dårlig til med rekrutteringen av «bra folk» til miljøet, og misliker sterkt det han omtaler som «en gjeng med hæstkuka som kun e interessert i å filme sæ sjøl i Hemsila».

Tekst: Joakim Andreassen // Foto: Bjørn Hartmann & Andreas Cappelen

Denne saken handler derimot om et nytt tilskudd vi tror håper nordlendingen kommer til å utelate fra sin stigmatiserende hestkuk-kategori. Nærmere bestemt fetteren til Bjørn Hartmann fra 4Reels.

I slutten av november fikk nemlig Bjørn (som da «studerte» på New Zealand med Tobias Holter) besøk av sin fetter: Andreas Cappelen.

Vanskelig møte med realiteten
Tobias fikk besøk av kjæreste og dro et annet sted, og Cappelen tok med andre ord over stafettpinnen. Den unge Bærumsgutten var på sin side ny til «NZ-spillet». Logisk nok, siden han nettopp hadde tatt steget ut av tenårene der man ikke skal ha råd (eller tid) til flere uker med fluestang på andre siden av kloden.

Illusjonen om at det var lett å få diger fisk på NZ ble altså brått snudd opp ned da Cappelen ankom Christchurch.

– Regn over store deler av sørøya var meldt både for foregående og kommende dager, og slike forhold gjør det veldig vanskelig å lykkes på NZ da glassklart vann og sol er nøkkelfaktorer for å finne fisk, forteller Hartmann.

De første fem dagene var altså usedvanlig vanskelige. Det hele var preget av hard jobbing i vekselvis knallhard vind, «plan b»-elver, og «forbausende dårlig uttelling».

– Noe av det fine med å reise så langt er derimot at man gjerne skal være der en stund, og det skal mye til for at turen blir totalødelagt av vær, sier Hartmann.

Moderørret som første fisk
Det ble med andre ord en suksess for Cappelen uttellingsmessig, og i ettertid var det nok greit at han fikk noen litt tunge dager til å begynne med.

– Det gjorde nok at den smellfeite jomfrufisken på 3,8 smakte ekstra godt. Jeg tror det var litt ekstra hardt for unggutten å begynne tjenesten i garden noen små uker senere med turen friskt i minne. Man blir bortskjemt som ørretboms på NZ, avslutter Hartmann.

Vi er tilbøyelige til å synes det er på sin plass å komme seg i Garden når man starter med jomfrufisk på 3,8, men håper likevel at vi får se mer av Cappelen på film etter at han er ferdig med å stå utenfor slottet.