Eivind Berulfsen er 39 år, men likevel en «grand old man» innen Skandinavisk sjøørretfluebinding. Selv er han ydmyk og sverger til en «keep it simple»-tankegang.

Tidene med tykke bøker om hackle-teknikker, dubbing-farger og krokvalg vil nok mange mene er forbi. I Oppstrøms københavnske enmannsredaksjon har Barry Ord Clarke’s Flies for sea-trout i hvert fall måtte vike for et hysterisk #instamood gjennom hele vinteren.

Vi mener at man absolutt bør se mot instagram for tidens trend innen fluebinding. Oppstrøms presenterer i de kommende ukene ti av Skandinavias beste sjøørretfluebindere og deres favorittflue. Det er altså bare å dekke bordet med bindestikke og trådholder, og la seg inspirere.

Fjerde fluebinder ut er Eivind Berulfsen aka @eivind_berulfsen:

Hvem er @eivind_berulfsen?

– Jeg er 39 år, oppvokst på Nøtterøy i Vestfold hvor båtlivet, fisking og jakt tok tak i meg veldig tidlig. Pappa var en ivrig fisker, og tok meg med i båt for å dorge etter sjøørret langs land. Interessen for sjøørreten ble større da jeg fikk min egen fluestang som 12-åring, og fikk høre at man kunne fiske sjøørret med fluestang fra land. Jeg visste jo hvor vi fikk sjøørret. Pappa og jeg hadde dorget mye, og vi fikk alltid flex på de samme plassene! Nå var det bare å lære seg og kaste med fluestang, binde fluer og komme seg ut på Bjerkøy. Mye av ungdomstiden ble derfor brukt ved sjøen, og som 14-åring fikk jeg allerede egen båt. Hver gang det var mulig dro jeg ut på jakt etter sjøørret med flue, og noen ganger med bunnsnøre og pilk etter torsken med pappa.

Folk sa: «Eivind? Han må ha saltvann i årene, så mye som han er ute og fisker.»

Når og hvorfor begynte du å binde sjøørretfluer?

– Den første sjøørretfluen jeg bandt husker jeg godt. På en klubbkveld i Tønsberg Jeger og Fiskerforening viste Staffan Lindstrøm meg en utrolig enkel flue. Han sa: «Du trenger ikke noe annet! Du må bruke tid på å lære deg hvor fisken er og hvorfor den er nettopp der, keep it simple!» Det jeg lærte den dagen, har jeg tatt med meg videre. Jeg tenker på det, hver eneste gang jeg setter meg ned for å binde en flue. Flua han viste meg den kvelden var en enkel, oliven tangloppe, bunnet med selull og kobbertråd. Flua var liten og jeg fattet ikke at denne kunne fange fisk. Jeg var jo vant med en 10-grams Viking Herring! Men tro meg, jeg har fått mange «aha-opplevelser» med denne flua.

Da jeg begynte å bruke tid på læren om byttedyr, høyvann/lavvann, månefase, årstidene, tidevannsstrømmer og de forskjellige bunnforholdene, lærte jeg fort at flua, til tider, ikke betydde så mye som jeg hadde trodd. Fant man fisk som jaktet etter byttedyr, for eksempel på grunt vann etter tanglopper, var fluevalget noe av det enkleste. I mange år fisket jeg med enkle fluer. Rene hackel-fluer med litt ekornfibre som hale eller en liten fiskeimitasjon bunnet med revehårsvinge, eller enkle tangloppemønstre.

Saken fortsetter under bildet.

berulfsen_01_opstrms

Olivenloppe. // Foto: Eivind Berulfsen

Hvilken flue har du valgt? Og hva er spesielt med akkurat den?

– Olivenloppe. Jeg har valgt dette tangloppemønsteret fordi det minner meg om hvor effektiv en sjøørretflue kan være og hva jeg burde fokusere på når jeg setter meg ned bak bindestikka om vinteren. «Keep it simple!»

Hva definerer en effektiv sjøørretflue?

– En effektiv sjøørretflue bør:

• Være bundet slik at den ikke henger seg opp.
• Ha et «busteflueuttrykk».
• Være bundet med få elementer.
• …og sist, men ikke minst: Være en flue du har tro på!

Jeg mener bestemt at folk som har tro på det de driver med lykkes oftere.

Hva blir den neste trenden innen sjøørretfluer i Skandinavia?

– Jeg tror vi vil se mer av de enkle klassiske sjøørretfluene. Det er alltid artig å se hva folk legger ut av fluer på de forskjellige sosiale medier: UV-lim-reker med gummibein, og fluer bundet med de mest selvlysende materialer du kan finne.

Jeg tror man må skille mellom fiskefluer og de kunstneriske vakre fluene.

Det er like viktig å få stimulert kreativiteten med teknisk vanskelig fluebinding, som det det er å fange en sjøørret på en enkelt bundet busteflue.

Et lite bonusspørsmål: Wiggle-tails, slow rolla tails, osv. Hot or not?

– Jeg mener alt som er nytt og uprøvd er spennende. Det skal være rom for det meste og det skal være plass til alle som ønsker å vise frem noe nytt, eller varianter av allerede utprøvde ting. Det skaper nye idéer og gir opphav til nye utfordringer blant fluebindere.

Jeg utfordrer meg selv med de rareste skapninger ved bindestikka, og det er en stor del av min fluebinding. Men om Wiggle Tail er noe for meg og mine fiskefluer, not. Wiggle Tail som en utfordring bak bindestikka derimot, og noe nytt å dele med dere på YouTube, bring it on!